Gjennomsnittets tyranni

Mandag neste uke publiserer Statistisk sentralbyrå (SSB) de foreløpige Kostra-tallene for 2014. Da går startskuddet for en rekke målinger og vurderinger av hvordan Kommune-Norge presterte i fjor. Hvem drev godt, hvem drev dyrt og hvem drev billig?

Kommunal Rapport er blant dem som måler. Vi vil allerede om to uker publisere den foreløpige utgaven av Kommunebarometeret, det sjette i rekken. Etter hvert vil mange andre følge etter med dypere analyser innen enkeltsektorer. Kommuner vil be konsulenter forklare hvordan det kan ha seg at nabokommunen driver så mye billigere enn dem. Konsulentene vil granske regnskapsarter og organisering, og komme opp med ulike svar.

For noen er det likhetstegn mellom å drive billig og å drive bra. I en tid der oljeinntektene tegner til å bli betydelig lavere enn budsjettert, og der skatteinntektene fort kan bli flere milliarder kroner lavere enn regjeringen har forutsatt i kommuneopplegget, er det viktig å ha et bevisst forhold til kostnadene i kommunen.

Men du må huske på én ting: Alle kan ikke drive billigere enn gjennomsnittet. Noen må faktisk drive dyrere. Det er heller ingen skam at det er akkurat din kommune som driver dyrest. Forutsetningen er: Dere må vite nøyaktig hvorfor – og det må helst være et bevisst, politisk valg som er tatt.

Noen kommuner har så dårlig økonomi at de må kutte utgifter uansett. Mandag denne uka fortalte vi på Kommunal-Rapport.no om utfordringene i Hamar. Mange andre er i samme situasjon. Da er det naturlig å finne ut hvor det kan kuttes, og hvorfor kostnadene har blitt så store.

Men svaret på utfordringen er ikke nødvendigvis å drive billigere enn gjennomsnittet alle steder. Det kan også være å prioritere tydeligere. Hvis sosialtjenesten i Hamar er veldig dyr – og politikerne ikke ønsker å kutte i sosialhjelpen – må faktisk pengene hentes fra et annet sted. For eksempel ved å ha litt større grupper på skolen eller litt dårligere bemanning på sykehjemmet. Den diskusjonen må komme opp i et politisk forum, den hører hjemme i det offentlige ordskiftet.

Kommune-Norges oppgave er i stor grad å bruke penger smartest mulig, ikke å spare eller gå med overskudd. Oppgaven i samfunnet er å drive både lokaldemokratiet og de viktigste tjenestene i velferdssamfunnet for de store gruppene; skolen, barnehagene, barnevernet og eldreomsorgen. I noen tilfeller er det derfor en motsetning mellom det å drive billig og det å drive bra.

I barnehagene er eneste måte å drive billig på, å ha få voksne per barn. Hva gir best barnehage, forutsatt flinke ansatte – mange eller få voksne? Svaret gir seg selv. Særlig i kommuner med mange private barnehager er det å kutte bemanning noe av det økonomisk mest effektive du kan gjøre. Det reduserer både egne utgifter og på sikt tilskuddet til de private.

Samtidig er det også slik at det å drive dyrt, slett ikke er noen garanti for at du leverer bedre tjenester enn de som driver billig. For eksempel er det ingen sammenheng mellom karakterer og ressursinnsats.

I eldreomsorgen er høy andel med fagutdanning også viktigere enn bemanning. God styring – ikke god eller dårlig råd – er gjerne nøkkelen. Så enkelt og så vanskelig, enten du er blant de billige eller dyre kommunene.