– For tynt grunnlag, Listhaug

De vil ha fastboende folk i husene, og er langt fra overbevist om at oppheving av konsesjonsloven og boplikten er svaret.

Samtidig gir kommunene i høringsrunden uttrykk for at de er åpen for endringer i gjeldende lovverk, slik at man får en tilpassing til en ny virkelighet. Listhaugs utfordring er å få på plass et mer solid fundament for endring i konsesjonslovens komplekse landskap. Et fundament kommunene kan stole på.

Regjeringens hovedargument er at skroting av konsesjonsloven og boplikten vil gjøre det lettere å selge og kjøpe eiendommer som i dag brukes til landbruk. Den enkelte bonde skal gis større råderett over egen eiendom. Men mange spørsmål i høringsnotatet er ifølge kommunene ikke utredet og besvart, som hvilke virkninger en fjerning av loven vil få for eiendomsforhold og prisutvikling på eiendommer i bynære områder, og hvordan det vil påvirke landbruket, bosettingen og rekrutteringen til landbruksnæringen.

Regjeringen ønsker videre økt matproduksjon, men det sies ikke noe om hvordan endringsforslaget vil kunne påvirke den norske matproduksjonen på lengre sikt.

Ved å fjerne konsesjon og dermed prisregulering og boplikt, frykter mange kommuner at bynære landbrukseiendommer blir enda mer ettertraktet som fritidsboliger og spekulasjonsobjekter i framtidig utvikling. At gårdene blir kjøpt opp av folk uten ønske om å drive, bo og bidra til fellesskapet.

Men dagen situasjon gir også grunn til bekymring. I eksempelvis Østerdalen ligger tomme hus og gårder som perler på en snor og varsler faretruende om framtidens landskap. Det er mørkt i stadig flere hus, stikk i strid med målsettingen mange kommuner har jobbet med i mange år. Gjennomsnittsalderen blant innbyggerne i kommuner som Rendalen går opp.

Høringsrunden viser at det er sterke argumenter på begge sidene i debatten og store ideologiske skiller. Mens regjeringen ser på frislipp og markedet som det beste virkemidlet for framtiden, mener mange kommuner fortsatt at det beste virkemidlet er kontroll gjennom lovgivning.

Svaret ligger kanskje et sted imellom, eksempelvis mindre justeringer i konsesjonsloven som gjør at flere eiendommer kan erverves uten konsesjon.

Kommunene sier ja til endring. Men først når alle sider er bedre belyst, vil det være mulig å formulere et godt fundament for endring.