Kommentar

Forsøket med statlig finansiert eldreomsorg vil gi begrensete læringsmuligheter når utvalget av kommuner blir så lite, skriver Ole Petter Pedersen. Illustrasjonsfoto: Heiko Junge, NTB scanpix
Forsøket med statlig finansiert eldreomsorg vil gi begrensete læringsmuligheter når utvalget av kommuner blir så lite, skriver Ole Petter Pedersen. Illustrasjonsfoto: Heiko Junge, NTB scanpix

Fare for fiasko

Prestisjeprosjektet til Frp kan være verdiløst som et forsøk når flere kommuner nå trekker seg før det hele har startet.

Publisert Sist oppdatert

I kommunene som nå tjener på forsøket vil det bli mer eldreomsorg, fordi de får mer penger. Noe annet ville være en sensasjon.

I utgangspunktet er det et interessant brudd med vanlig praksis: Å la staten overta finansieringen av eldreomsorgen. Derfor er det også veldig interessant for Kommunal Rapport å følge forsøket framover.

Fødselen har vært trang, for å si det mildt. Mandag denne uka skrev vår nettutgave om Narvik, som trekker seg fra forsøket etter å ha oppdaget at det å bli med i forsøket vil koste dem 40 millioner kroner i året. Det tilsvarer et kutt i pleie og omsorg på over 10 prosent.

– Når vi nå har fått all informasjon og dokumentasjon fra Helsedirektoratet, ser vi at vi taper 40 millioner kroner årlig. Det er ekstremt mye for en kommune som Narvik. I tillegg mister vi all styring over 383 millioner kroner, sier ordfører Rune Edvardsen (Ap) til Kommunal Rapport. Han viser til at kommunen ikke får styre pengebruken innen pleie og omsorg i forsøksperioden.

Narvik har dyrere eldreomsorg enn landsgjennomsnittet. Forsøket som regjeringen nå har lagt opp til, skal finansiere tjenestene ut fra hva en snittkommune bruker i dag.

Rådmannen i Drammen var også bekymret for lavere kvalitet da han gikk inn for å si nei til å bli med i forsøket. Risikoen var etter hans mening for stor for at kvaliteten falt ned mot landsgjennomsnittet, ifølge saksframlegget.

Å drive som gjennomsnittet er veldig langt fra at «staten må ta et større ansvar for eldreomsorgen», slik Frps partileder Siv Jensen har omtalt forsøket.

Et vesentlig utgangspunkt for forsøket har vært noen rikspolitikeres mistro til at kommunene gir innbyggerne den eldreomsorgen de etter reglene har krav på. Altså at det har vært for lite eldreomsorg, alternativt feil tilbud ved at kommunene velger det som er billig, i stedet for det som er riktig.

Men i finansieringen av forsøket har staten, ved å ta utgangspunkt i gjennomsnittet, antatt at pengebruken er perfekt i dag. Det er jo stikk i strid med Frps teori som ligger til grunn for at det i det hele tatt har blitt et forsøk.

Siden Narvik er blant kommunene som driver dyrere enn landsgjennomsnittet, er det ikke rart den dropper et forsøk som vil tappe kommunen for store summer. Samtidig er det synd at en slik kommune forsvinner. Narvik har en mer institusjonsbasert tjeneste enn de flinkeste i klassen, og det kan hende at kommunen kunne spart en del av pengene ved å ha færre sykehjemsplasser og større tilbud av hjemmetjeneste og omsorgsboliger.

Utfordringen til de som driver forsøket, er at utvalget av kommuner er lite – maks 13 er igjen – og ikke tilfeldig. Læringsmulighetene er begrenset. I kommunene som nå tjener på forsøket vil det bli mer eldreomsorg, fordi de får mer penger. Noe annet ville være en sensasjon.

Dermed blir det antakelig svært vanskelig å trekke noe fornuftig ut av forsøket. Som vi har kommentert tidligere, kan kommuner med lav kompetanse sikkert få god drahjelp av fagmiljøet som Helsedirektoratet skal bygge opp for å instruere og veilede. Spørsmålet nå er om det er mulig å redde forsøket fra fiasko før det har begynt. Skjevt utvalg og den merkelige logikken bak finansieringen av forsøket har muligens påført så stor skade at det blir umulig å få interessant, allmenn læring ut av dette. Faren er da at resultatene blir brukt akkurat slik det passer rikspolitikerne. Akkurat det blir de nok veldig godt fornøyd med.

Powered by Labrador CMS