Et hvileoppgjør

1. september i fjor var lederne i KS og lærerorganisasjonene samlet i det store møterommet i Kommunenes Hus. Samme natt hadde de klart å finne en løsning på den tre uker lange lærerstreiken som rammet 100.000 elever.

I det samme møterommet innledet partene torsdag forhandlingene. KS' og arbeidstakernes forhandlingsledere var skjønt enige: Realistiske og ansvarlige krav gjør det sannsynlig at partene kommer fram til en forhandlingsløsning, selv om de bare har én uke på seg. Ved midnatt 30. april går fristen ut. Riksmekleren ser ut til å slippe fjorårets harde økt i kommunesektoren.

Handlingsrommet i vårens kommuneoppgjør er svært begrenset av to grunner. Den viktigste er at store lønnstillegg ble avtalt allerede i fjor, med virkning fra 1. mai i år. Arbeidstakerne i kommunesektoren har allerede fått en årslønnsvekst tilsvarende en ramme på 3,4 prosent i år. For det andre setter frontfaget i konkurranseutsatt industri en trang ramme for resten av årets tariffoppgjør. Nedgangen i olje- og gassindustrien, og konsekvensene den har for annet næringsliv og norsk økonomi, kastet skygger over forhandlingene i industrien tidligere i vinter. I slutten av mars ble partene her enige om en lønnsvekst innenfor en ramme på 2,7 prosent, inkludert lokale tillegg.    

Ansatte i kommunesektoren fikk litt mindre lønnsvekst enn industriarbeiderne i fjor, mye fordi streiken utsatte virkningsdatoen for tilleggene. Det er derfor åpning for at de kan få litt mer i år. Men, som tallene over viser, det har de allerede fått. Derfor er det så godt som ikke noe mer å forhandle om. Det blir ganske sikkert ikke mer i generelle lønnstillegg til alle. Noen grupper som ikke kom så godt ut av tilleggene som ble avtalt i fjor, kan bli justert litt opp.

Når det er så lite penger i potten, er det ingen å vits i å forhandle både sentralt og lokalt – fordel pengene sentralt! Det er den klare beskjeden KS har fått fra kommunene på de fylkesvise strategikonferansene i vinter. De vil slippe å sette i gang et stort lokalt forhandlingsapparat for så lite. Og slik blir det nok. 

Kjernen i lærerkonflikten i fjor var lærernes arbeidstid. Den resulterte i at forhandlinger om dette ble flyttet til den enkelte skole og kommune. Arbeidsårets lengde skal som før forhandles på kommunenivå, mens tillitsvalgte på hver enkelt skole skal bli enige med rektor om hvor mye av arbeidstiden lærerne skal være på skolen. Blir de ikke enige, avgjøres det på kommunenivå. Nye avtaler skal være på plass til skolestart til høsten. Disse forhandlingene foregår nå, og er trolig mer spennende enn det sentrale tariffoppgjøret som skal pågå den kommende uka.