Er ikke trusler et problem?

I forrige ukes papiravis brakte vi en undersøkelse om trusler og sjikane mot lokalpolitikere. De fleste opplever ikke dette, og det er bra. Men et så stort mindretall har problemer med sjikane på nett, via brev og direkte muntlig. Hele 40 prosent oppgir å ha opplevd dette.

«Bare» 10 prosent har blitt truet på livet eller blitt truet med juling fordi de er politikere. Noen har også fått et slag eller blitt tatt kvelertak på. Hærverk på kjøretøy kan også få fatale følger.

Familiemedlemmer får også sitt. Barn kan oppleve at lærere og medelever slenger sårende bemerkninger om foreldrenes utspill eller politiske ståsted. Folk er tankeløse og feige. At gamle foreldre, barn og ektefeller ikke kan svare for politikernes meninger og politiske verv, bryr de seg ikke om. Eller kanskje tenker de det er lettere å ramme et familiemedlem, og at politikeren får beskjeden på den måten?

Vondt er det i hvert fall når familien må ta støyten for ditt politiske ståsted.

KS vil gjennom folkevalgtopplæringen ta opp dette med sjikane, særlig på sosiale medier. Slik blir politikerne forberedt på hva de kan møte. Det kan bli riktig ille. Byrådet i Tromsø anmeldte nylig en person som over lang tid hadde sjikanert en av deres byråder på Facebook.

Noen av meldingene så slik ut:

«Dødsstraff skulle vært innført for offentlige personer som kun pine og plage andre»

«SVIN! E dokker i hele tatt menneskene, æ lure skikkelig no ??? !!!»

– Selv om vi som er politikere skal og må tåle mye, så går det en grense for hvor mye mennesket bak politikeren skal finne seg i. Vanlig ordinær folkeskikk blir ikke opphevet bare fordi vi er folkevalgte, sa byrådsleder Øyvind Hilmarsen (H) til Nordlys.

Sjikane er irriterende og sårende. Trusler er skremmende og potensielt farlig. Vi har snakket med ordfører Ellen Solbrække (Ap) fra Rakkestad i Østfold som har fått trusler fra folk på trappa hjemme. En har truet med å drepe henne, en annen med å drepe seg selv, om de ikke får innfridd sine krav. Ofte er det tomme trusler fra folk i psykisk ubalanse, men man vet aldri. Politiet tar slike hendelser på alvor og undersøker nøye. Men KS mener omfanget av trusler er så lite at det ikke er nødvendig å komme med retningslinjer eller ta det inn i folkevalgtopplæringen.

En dag gjør noen alvor av truslene. Må vi ha en død eller skadet ordfører før lokalpolitikernes sikkerhet blir et tema?

Solbrække trodde hun var den eneste ordføreren som hadde opplevd trusler. Undersøkelsen vår viser noe annet. Kanskje tror de som får trusler at det er noe de må finne seg i som lokalpolitikere?

Solbrække etterlyser noen retningslinjer som sier: Slik takler du truende personer som lokalpolitikere. Det mener KS-leder Gunn Marit Helgesen ikke er veien å gå. Men hvorfor kan ikke KS utarbeide noen råd og punkter til diskusjon? Hva med å lage en konferanse hvor sikkerhet for lokalpolitikere og håndtering av truende personer er tema?

Hvis trusler skal være et ikke-tema, tror jeg de som truer vinner. Trusler kan gjøre folk redde og stille. Man lar kanskje være å flagge sin mening, nødvendige men upopulære avgjørelser blir utsatt og kontroversielle tema unngås.

Sjikane har til dels samme virkning.

I vår undersøkelse sier rundt 10 prosent at de har vurdert å gi seg som politikere på grunn av trusler og sjikane.

Det er på tide å ta problemet på alvor.