En robust skatt er svaret

Høringsfristen for regjeringens forslag om å nekte kommunene å ta inn en stor del av eiendomsskatten fra bedriftene, er ute. Forslaget faller nærmest på steingrunn i Kommune-Norge, viser en kort gjennomgang av et tilfeldig utvalg av uttalelsene som har kommet inn.

Om lag halvparten av Kommune-Norge har uttalt seg om saken. Det sier noe om engasjementet forslaget fra regjeringen har skapt.

Det mangler ikke på kritikk av forslaget i seg selv. Finansdepartementet får hard kritikk både for å ha laget et dårlig fundert høringsnotat, og i tillegg får regjeringen kritikk fordi mange kommuner oppfatter at forslaget er et forsøk på å flytte penger fra kommuner til stat.

Balestrand er blant dem som trekker hensikten i tvil. Ifølge kommunens uttalelse har det på 120 år bare vært 14 rettsavgjørelser om eiendomsskatt på produksjonsanlegg, hvorav bedriftene har vunnet tre.

«Slik kommunen ser det, skulle dette ikkje tilsei at regelverket er uklårt eller skjønnsmessig, slik det blir framstilt i høyringsnotatet», skriver kommunen.

Flere andre påpeker at praksis tilsier at Finansdepartementet overdriver hvor vanskelig det faktisk er å skrive ut eiendomsskatt på produksjonsanlegg. Likevel er Balestrands høringsuttalelse også inne på problemet: Skatten har virket i om lag 120 år, og er moden for fornying. For å bruke terminologien til kommunalminister Jan Tore Sanner (H), så trenger vi en robust eiendomsskatt som kan oppfattes som moderne, lett å forstå for alle parter og rettferdig både for kommunene som har avgitt naturressurser og areal, og for næringslivet.

Derfor er det fornuftig, slik mange i høringsrunden tar til orde for, å sette ned et utvalg som skal se på ordningen. Det er imidlertid ikke hva Finansdepartementet har foreslått, så vi må kunne anta at finansminister Siv Jensen (Frp) mener det er unødvendig.

Departementet har heller ikke sagt noe om hvordan kommunene skal kompenseres for de bortfalne inntektene. Svært mange av kommunene som har vært med i høringsrunden, oppfatter at forslaget flytter inntekter fra kommune til stat. I realiteten er det store, statlige selskaper – som Statnett – som tjener mest på å kutte i eiendomsskatten. Dermed vil staten få større utbytter.

«Dette betyr at staten ved Finansdepartementet kan hente ut enda større utbytte fra de nevnte selskapene – opptil 1 ekstra milliard. Da har man i virkeligheten flyttet de aktuelle skatteinntektene fra kommunene til staten», heter det i den klare uttalelsen fra Alta kommune.

Som politisk håndverk er forslaget fra Finansdepartementet overraskende dårlig. Det irriterer, vekker motstand hos regjeringens samarbeidspartnere i Stortinget og fyrer opp under den mistroen som ofte ulmer under overflaten i Kommune-Norge om at staten egentlig ikke bryr seg så mye om kommunene.

Det er andre gang på kort tid at Finansdepartementet legger seg kraftig ut med kommunesektoren. Forsøket på å statliggjøre skatteinnkrevingen ble drevet fra skanse til skanse og til slutt ut av politikkens boksering. Forslaget om å endre eiendomsskatten kan lide samme skjebne.

Det vil være synd, for skatteregimene må gjennomgås med jevne mellomrom. Kanskje ville det vært lurere av Jensen å lufte spørsmålet med KS og andre kommuneorganisasjoner først, og skapt forståelse for behovet for å modernisere prinsippene og lovteksten. 

Utfordringen for Jensen er selvsagt at et grundig arbeid tar tid. Man kan lure på om regjeringen vil ha fortgang i sakene fordi den frykter at den blir erstattet av andre om to år, og at det er derfor det går så fort at høringsnotatene blir stemplet som dårlige og fulle av feilinformasjon. Uansett er det ikke den beste måten å skape et robust og stabilt skatteregime på.