Én dør ut

Flere i arbeid og færre på stønader, var hovedmålet med reformen. Det ble visst glemt i kaoset som oppsto da Trygdeetaten og Aetat slo seg sammen og etablerte felles kontorer med sosialtjenesten i kommunene.

Ni år etter reformstart er Nav blitt flinkere til å utbetale stønadene folk lever av. Det er bra. Men sin «strategiske kjerneoppgave» har den satt bort til private tiltaksarrangører. Nav-veilederne følger ikke opp brukerne. De er blitt bestillere, uten kompetanse om det arbeidslivet de skal formidle sine klienter til.

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) ønsket full gjennomgang av Nav. Han fikk en knusende rapport fra ekspertutvalget, ledet av tidligere KS-direktør Sigrun Vågeng. Deretter sendte han Nav-direktør Joakim Lystad ut døra.

Det løser ikke problemene, men tyder på at statsråden ønsker en ny kurs i Nav. Det er imidlertid ikke mulig uten at storting og regjering selv gir den nye Nav-direktøren andre rammebetingelser og styringssignaler enn forgjengerne. Også på dette punktet er Vågeng tindrende klar.

«Summen av lover, regler, måltall, økonomiske rammer, pålagte saksbehandlingsprosedyrer og kvalitetssikringsrutiner som Navs veiledere skal holde seg innenfor, reduserer i dag Nav-veilederens mulighet til å gi brukerne gode tjenester», fastslår hun.

Hun ønsker seg færre, større og myndige Nav-kontorer som måles på resultatene for brukerne, ikke på antall tiltak og møter. Hun etterlyser lederskap, kompetente veiledere og lokal handlefrihet. Tjenestene må tilpasses brukernes behov, ikke statens kontrollbehov.

Ikke minst må Nav-kontorene ta tilbake sin kjerneoppgave. Men for å klare den, må de ha tett kontakt med lokale arbeidsgivere. De må vite hva de ser etter og hva som skal til av kvalifisering og tilrettelegging for at deres klienter kan lykkes.

Vågengs budskap kan leses som en støtteerklæring til den kommunale Nav-partneren, som styrer gjennom mål og rammer, har tett kontakt med lokalt næringsliv og en mer helhetlig tilnærming til brukerne. Tross vide fullmakter føler nok de færreste rådmenn seg frie og likeverdige i partnerskapet med den detaljregulerende staten. Kommunens engasjement i Nav-kontoret varierer også sterkt.

Mye av ekspertutvalgets kritikk har kommuner og KS framført før. Med en uavhengig Vågeng i spissen for ekspertutvalget, får ordene en helt annen tyngde. Hvis statsråden virkelig bryr seg om brukere, må han gi fra seg makt og styring over Nav-kontorene.

Ifølge KS bør han oppløse hele partnerskapet og la kommunene overta driften av dem alene. Arbeidsmarkedstiltakene hører naturlig sammen med kommunens arbeid med å få sosialklienter og nyankomne flyktninger ut i arbeid. Dette er en oppgave som kommunene kan løse bedre enn staten, ifølge KS, som kan plukke argumenter i Vågengs rapport.

Overfor Kommunal Rapport tok Vågeng sist uke til orde for en mer kommunal tenkemåte i Nav. Men i stedet for å hive ut staten, mener hun stat og kommune må lære av hverandre og utnytte partnerskapets muligheter. Med ett unntak vil hun heller ikke utvide kommunenes ansvar for å få folk i jobb. Staten må ha det overordnete ansvaret for arbeidsmarkedspolitikken, mener hun.

Det bør være mulig også om kommunene overtar flere av tiltakene på feltet. Siste ord om oppgavefordelingen sier Stortinget nå før sommeren. De kan ha ønske om å smøre kommunereformen med flere oppgaver enn regjeringen har lagt opp til.

Navs brukere har vært forsøkskaniner i mange år allerede. De har ikke fått det Stortinget lovet dem foran Nav-reformen. Noe må gjøres. Men det må skje av hensyn til brukerne – ikke for å bane veien for enda en reform.