Djevelen ligger i detaljene

  Merinnsyn har nærmest blitt et mantra for både politikere og administrative toppledere i det offentlige. Selv om det er ulike oppfatninger om hvor langt innsynsretten skal gå, synes det være bred enighet i Norge om at innsyn er et demokratisk gode. Kanskje ikke så rart?

Det ligger i det offentliges vesen at beslutninger til det beste for fellesskapet ikke alltid kan gagne alle. Men selv beslutninger som rammer hardt kan være mulig å akseptere, dersom det var mulighet for å argumentere for sitt syn før beslutningen ble tatt.

Så står også hensynet til at innbyggerne gjennom innsynsrett gis mulighet til demokratisk deltakelse så tidlig som mulig i beslutningsprosesser, helt sentralt i offentlighetslovens formålsparagraf:

«Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta».

Har ikke bestemt seg ennå

Denne uken omtalte vi presseorganisasjonenes ønske om å få innsyn i kriteriene for evaluering av offentlighetsloven, i god tid før evalueringen starter. Kravet støttes av lederen for KS sin rådmannsutvalg, Arendal-rådmann Harald Danielsen.

Presseorganisasjonene peker nettopp på offentlighetslovens formålsparagraf når de gjennom innsyn i kriteriene for evaluering av loven ber om å få delta i det videre ordskiftet om loven.

Justisminister Anders Anundsen (Frp) har hittil ikke svart på presseorganisasjonenes brev. En av hans lovrådgiver skriver i en e-post til Kommunal-Rapport.no i dag at det ennå bare foreligger foreløpige utkast til evalueringskriterier, og at departementet ikke har tatt stilling til innsyn i en mer ferdig versjon. Det kan altså bli aktuelt å involvere allmennheten i kriteriene for evalueringen av offentlighetsloven.

Målemetode blir avgjørende

Ifølge stortingsvedtaket om å evaluere loven, skal hovedfokuset være å undersøke hvorvidt lovens intensjon om mer innsyn har blitt fulgt opp. Hvordan man skal måle dette, vil være avgjørende for konklusjonen.

Dersom man undersøker antall innvilgete innsynskrav vil man sikkert få tall som vil tegne et svært så positivt bilde. En av dem som advarer mot en slik vurdering, er jusprofessor Jan Fridthjof Bernt.

– Et hovedtema for evalueringen må være unntakene, altså hvilke opplysningene man skjermer mot innsyn, og ikke mengden av dokumenter man faktisk får tilgang til, uttalte han nylig til oss.

Som journalist er det ikke vanskelig å være enig i. Våre lesere, ledere i kommunal sektor, leser mer enn gjerne om  sakene som andre kolleger ønsker å feie under teppet. Det er i de sakene vi virkelig trenger offentlighetsloven, og hvor man får en pekepinn om hva merinnsyn virkelig betyr i praksis.

Sagt på godt norsk, det hjelper lite om en kommune innvilger 95 prosent av alle innsynskrav, dersom de virkelig vesentlige sakene er gjemt bak de 5 prosentene.

Sanksjonsmuligheter kan innføres

Oslo kommune fikk i fjor høst kritikk fra Sivilombudsmannen. Han har flere ganger uttalt at innsynsklager skal avgjøres «uten ugrunnet opphold» og i praksis senest innen ti dager. Likevel gikk det sju måneder før kommunen til slutt innvilget Kommunal Rapport innsyn i en kontrakt om reklametårn i Oslo sentrum. Ombudsmannen ba kommunen skjerpe inn rutinene for framtiden.

Senest i dag så vi et eksempel på at det fortsatt er et stykke å gå. Vi har krevd innsyn i evalueringen av en navngitt leder i kommunen som tok med seg millionlønn til en lavere stilling, men Oslo mener dokumentene i sin helhet er taushetsbelagte. Kommunen sendte saken til Fylkesmannen for en måned siden, men uten å legge ved dokumentene om lederen.

I dag skriver kommunens saksbehandler i saken, for øvrig en annen tidligere toppleder i kommunen med bibeholdt lønn, at dokumentene omsider er sendt Fylkesmannen. Det måtte to brev fra Fylkesmannen til før kommunen etterfulgte offentlighetslovens prosedyreregler.

Uansett hva offentlighetsloven inneholder, er det viktig at dens bestemmelser respekteres. Da spørs det om det ikke trengs kraftigere lut, enn risikoen for kjeft fra Fylkesmannen og Sivilombudsmannen.

Behovet for å innføre sanksjonsmidler mot kommuner som ikke respekterer loven, er blant momentene evalueringen av offentlighetsloven kan avdekke. Hvorvidt behovet kartlegges, får vi først vite når kriteriene offentliggjøres.