Da verden traff kommunevalget

Krisen i internasjonal økonomi og flyktningkrisen i Syria har vist at kommunene også påvirkes av og har en rolle i det som skjer i verden.

Bildet av tre år gamle Aylan, skyllet livløs i land på en strand i Tyrkia, viste en hel verden at «strømmen» av flyktninger fra borgerkrigen i Syria består av enkeltmennesker i livsfare. Den lille, døde gutten i rød T-skjorte og dongerishorts kunne vært vårt eget barn. Vi identifiserer oss sterkere med de syriske flyktningene, og over hele Europa engasjerer folk seg for å hjelpe.

Bildet av Aylan, og bilder av andre fortvilte flyktninger, har beveget opinionen og den politiske debatten i Norge. I tidligere valgkamper har Fremskrittspartiet fått «hjelp» av gjengoppgjør og drap blant innvandrere. Frykt har mobilisert en del av «folk flest» til partiet.

De hardeste innvandringsmotstanderne lar seg ikke bevege av Aylan, men det gjør folk flest. I et opinionsklima av varme og medmenneskelighet, faller Carl I. Hagens og Christian Tybring-Gjeddes ord iskalde til jorden. Fremskrittspartiet kan for første gang tape på at innvandringspolitikk står øverst på dagsordenen i en valgkamp. Fall på målingene tyder på det.

Frp-leder Siv Jensen har vært ganske tyst om flyktninger den siste uka, men sagt at hun ikke angrer på at hun åpnet valgkampen med å anbefale kommunene å si nei til å bosette flere flyktninger.

– Jo flere kommuner som sier nei til å bosette, jo større mulighet er det for at denne avtalen ikke kan gjennomføres, sa hun, og siktet til avtalen et bredt stortingsflertall stilte seg bak i juni om å ta imot 8.000 overføringsflyktninger fra Syria de neste tre årene.

Mottak og integrering av flyktninger angår også, som Siv Jensens utspill viser, kommunene helt konkret. I Norge er det lokalpolitikerne som avgjør om og hvor mange flyktninger de vil ta imot, på statens anmodning.

Ingen kommuner har fulgt Siv Jensens oppfordring om å si nei. Alle ønsker å motta flyktninger, nå eller senere. Og lokalpolitikere vil være med på dugnaden som folk og organisasjoner har satt i gang. Det ble nærmest telefonstorm til KS da de sist fredag oppfordret kommuner i østlandsområdet om å finne midlertidig innlosjering til asylsøkere fra Syria.

Den siste uka har flyktningkrisen overskygget den internasjonale økonomiske krisen, som nå rammer Norge sterkere enn før, med voksende arbeidsløshet som konsekvens. Arbeiderpartiet har forsøkt å sette saken på dagsordenen i lokalvalgkampen. Men debatten har handlet for mye om formuesskatt i seg selv, og for lite om hvordan Ap heller vil bruke pengene regjeringen gir i skattelette.

Den økonomiske krisen angår kommunene på flere måter. Lavere skatteinntekter er det største minuset. Men det gir også kommunene mulighet til å bidra til å øke sysselsettingen – ved at staten setter i gang sysselsettingstiltak, vedlikehold av bygg og infrastruktur eller mer permanent øker bemanningen i skole og omsorg.