Begraver tvangstruslene

Avtalen som ble undertegnet tirsdag innebærer at KS forplikter seg til å jobbe for at kommunene skal bosette 10.000 flyktninger i år og neste år, mot 8.000 som var årsmålet i siste avtaleperiode. Ved årsskiftet skal måloppnåelsen og eventuelt nye tiltak vurderes.

Bortsatt fra måltallene, er det ingen endringer i samarbeidsavtalen. Solberg-regjeringen fortsetter frivillighetslinjen som har vært avtalefestet siden 2004.

I løpet av denne vinteren og våren har myndighetene flere ganger tatt til orde for å bruke sterkere virkemidler, les tvang, for å få flyktninger med oppholdstillatelse raskere bosatt i kommunene. Flere småkommuner som tidligere ikke har tatt imot flyktninger er dessuten bedt om å bidra.

Man skal ikke se bort fra at truslene om tvang har virket. I alle fall har de bidratt til stor og vedvarende oppmerksomhet om saken. Og resultatet er godt, sammenliknet med tidligere år: Over 7.500 flyktninger er til nå vedtatt bosatt i år.

Samtidig er de økonomiske tilskuddene til bosetting økt, med unntak av til enslige mindreårige, der det er kutt. Men fortsatt er flyktningene ikke fullfinansiert gjennom integreringstilskuddet.

Og fortsatt venter 1.500 bosettingsklare flyktninger på å gjenoppta livene sine i en kommune. De skal ha bolig, introduksjonsprogram og helsetjenester og noen også skole- og barnehageplass. Jobben er ikke gjort, selv om tvangsspøkelset er borte.

Snart sender Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ut en ny anmodning til kommunene om å ta imot ytterligere 2.000 flyktninger i år. I kommunestyre etter kommunestyre skal politikerne diskutere om de kan klare å bosette fem, 10, 15 eller flere flyktninger.

KS, som nå har en krevende jobb foran seg med å overbevise dem om å si ja, mener det i revidert nasjonalbudsjett bør settes av enda mer penger. Det gjelder først og fremst Husbankens tilskudd til å kjøpe eller bygge boliger, slik at de som søker, faktisk får. De ønsker også en økning av integreringstilskuddet.

Slik motivasjon kan trengs, selv om opphopningen i mottakene i hovedsak skyldes raskere saksbehandling i UDI. Mens flyktningene før ventet lenge på å få vedtak, har de nå vedtak, men venter på bosettingskommune.

Og selv om flyktningtilstrømningen til Norge har avtatt i det siste, kan det være midlertidig. Det er nok å se til Syria, der konflikten har skapt 2,3 millioner flyktninger, i tillegg 6,5 millioner internt fordrevne. Fra denne og andre pågående konflikter vil det stadig være mennesker som klarer å ta seg over Europas grenser og til vårt rike og fredelig hjørne av verden.