2014 var tøft. Og det kommer mer

Klimaendringene gjør været villere, våtere og varmere i framtiden, har vi fått høre i noen år nå. I 2014 har spådommene slått til. Klimaendringene er her.

Året begynte mildt. Ingen snø verken i Lærdal, Flatanger eller Hitra. Derfor fikk flammene ekstra godt tak og tok med seg hus, lyng og gressplener.

Sommeren kom med ekstremvarme og tørke. Før høsten bød på «vårflom» pluss litt til i slutten av oktober.

Klimaendringer er vanskelige å tro på før du ser dem. Men når elva Opo i Odda tar med seg hus fra fyllinga i elva, må man innse at det utrolige har skjedd. Både husene og fyllinga har vært der siden 50-tallet. Nå er det ikke lenger et sted mennesker kan bo.

I Voss sentrum steg vannet så høyt at ingen kan huske å ha sett maken. Et nybygd kulturhus, bygd etter nye flomkart og i tråd med flomekspertenes råd, fikk kinokjelleren full av vann. Huset var bygd for en 200-årsflom, men dette så lenge ut til å bli en 500-års flom. Det endte som en 700-årsflom.

I går kveld orienterte ordfører Hans Erik Ringkjøb kommunestyret om flommen, skadene og mulige erstatninger. Han viste hva disse flommålene betyr i meter. Han viste bilder av ødelagte kinosaler, vasstrukne fotballbaner, druknet ventilasjonsanlegg og en hengebro som ikke lenger henger. Skadene på kommunal eiendom er på rundt 100 millioner. Det meste dekkes av forsikring og gjennom statlige midler. Men rundt 25 millioner har foreløpig ingen inndekning.

Kommunestyremedlemmene hadde mange tanker og reaksjoner.

– Det er trasig at sånn ting må skje før vi skjønner det er alvor med klimaendringene, sa én av dem.

Mange tenkte på kommuneøkonomien.

– Jeg tror ikke det blir 200 år til neste gang. Hvor lenge stiller forsikringsselskapene opp? Hva er egentlig vitsen med egenandel på flom? Hva ønsker staten å oppnå med det, var noen av spørsmålene.

Ordfører Ringkjøb hadde dagen i forveien vært på møtet på statsministerens kontor. Der fikk han vite alt om statens egenandeler. Men også betryggende ord om at det kommer penger. En del før jul til og med.

Klimaendringene er på vei inn på statsbudsjettet. 2014 har kanskje vist oss hva vi har i vente. Det blir viktig med statlige ordninger som er forutsigbare. Fram til nå har Kommunaldepartementet hatt et system for kommunene ved naturskade, men det har vært dårlig kjent.

Mandagens møte på statsministerens kontor var en demonstrasjon av at regjeringen tar dette på alvor.  Seks departementer var representert med statsråder og statssekretærer. Pressen var innkalt.

Regjeringen har allerede foreslått økt bevilgning til flom- og skredforebygging. I revidert nasjonalbudsjett for 2014 ble NVEs budsjett økt med 50 millioner kroner, og i statsbudsjettet for 2015 foreslår regjeringen å øke med ytterligere 40 millioner kroner til flom- og skredforebygging.

Om 2015 blir som 2014, skal pengene få bein å gå på.

Utsatte kommuner må også holde av en pott til naturskade i sine budsjetter. Mye vil bli dekket av staten, men egenandeler er det på alle bidrag. For hjelp fra NVE er egenandelen på hele 20 prosent. Det blir fort dyrt når regningene er på opp 30–40 millioner kroner. Akkurat prosentsatsen på denne egenandelen er til behandling i regjeringen. Flomordførerne mener den er for høy. Erna Solberg lovet å se på saken.

Årets naturskader har vært dramatiske. Men ingen personer er skadd eller drept. Det skyldes blant annet god beredskap og kriseledelse hos kommunene. Mange brannfolk, helsepersonell, ansatte på teknisk og ordførere har gjort en stor innsats. En av dem er Lærdals-ordfører Jan Geir Solheim, som først taklet en vill brann i januar. I oktober var det tid for flom. Begge deler taklet han godt som kriseleder og mediekontakt.

Derfor er han en av kandidatene til Årets kommuneprofil i Kommunal Rapport.