17 og snart uførepensjonist

Hun er 17 og sitter alene i friminuttene. På matteprøvene får hun 2. Hun blir stadig oftere hjemme fra skolen. Har vondt i magen og hodet. I mars plasserer hun skolesekken i gangen. Der blir den stående. Hun har sluttet på videregående.

Situasjonen burde bekymre politikere, spesielt fordi stadig flere unge mellom 18 og 29 år blir uføre. Det er en sammenheng mellom ikke å gjennomføre videregående skole og senere risiko for langvarig sykefravær eller uførepensjonering tidlig i livet, viser en studie fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag.

Frafallet er størst på yrkesfag. På enkelte studieretninger slutter hele 50 prosent av elevene før de har fullført videregående skole. 726 millioner kroner er siden 2010 pøst inn i videregående skole for å stoppe frafallet, ifølge Kunnskapsdepartementet.  Pengene har gått blant annet til Ny Giv-ordningen og flere lærlingplasser. Likevel rikker ikke frafallstallet seg.

Det er ingen enkeltårsak til at unge som faller ut av videregående opplæring. Årsakene er blant annet:

* Manglende opplæring i grunnskolen. Elevene som går ut av grunnskolen med dårlige karakterer, er i faresonen for å falle fra i videregående opplæring.

* Psykiske plager. Mellom hver fjerde og hver femte elev som sluttet på videregående skole i Akershus løpet av skoleåret 2010/2011, hadde en psykisk sykdom eller psykososiale problemer.

*  Mye teori på yrkesfaglig retning og vanskelige fellesfag.

* Problemer i familien, som sykdom eller skilsmisse.

*  Feilvalg.

* Foreldre med lav utdanning.

* Minoritetsspråklig bakgrunn.

* Rus.

Både tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) og nåværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har engasjert seg i frafallstallene. Halvorsen satte i gang arbeidet med å gjøre norsk, engelsk og de andre teorifagene mer praktiske. Men læreplanen ble ikke endret. Derfor skal elever på yrkesfaglig studieretning fortsatt kunne «drøfte innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk.» Læreren skal bare gjøre undervisningen mer praktisk og relevant for framtidens håndverkere.

Nå har Røe Isaksen bedt Utdanningsdirektoratet om å se på hvordan opplæringen på yrkesfag bedre kan møte elevers og arbeidslivets behov. Gjennomgangen skal skje sammen med partene i arbeidslivet.

Det skjer også nye ting i fylkeskommunene. Ny Giv var fra 2010 til i fjor regjeringens store satsing mot frafall i skolen. Nå er prosjektet avsluttet, og Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med fylkeskommunene startet «Program for bedre gjennomføring». Programmet legger vekt på at skolemyndighetene skal prøve ut tiltak på utvalgte steder før tiltak som fungerer eventuelt gjennomføres i hele landet.

Ny Giv gikk mye ut på å sikre elever grunnleggende ferdigheter. Ett av de mest omfattende tiltakene var intensivopplæring i lesing, skriving og regning for elevene med svakest faglig nivå på tiende trinn.

Etter hvert har man sett at frafall handler om mye mer enn ferdigheter. 17- og 18-åringers utfordringer varierer fra psykiske problemer til ensomhet og lærervansker. Kunnskapsministeren har sagt at han vil ha både systematisk arbeid og forsking for å finne ut hva som har effekt. Han vil også kreve at fylkene kan dokumentere hva som hjelper før de får penger.

Det er bra, for det er et fallitterklæring fra dem som vil styre på vegne av befolkningen, at 17- og 18-åringer risikerer å bli uførepensjonister fordi de slutter på skolen.