Det viktigste argumentet for å gi 16-åringer stemmerett, er at det vil utvide demokratiet og gi innflytelse til en ny gruppe som har viktige synspunkter, interesser og kunnskap, skriver Jan Inge Krossli. Illustrasjonsfoto: Foto: Son Nguyen, NTB scanpix
Kommentar

16-åringer fornyer demokratiet

Å senke stemmerettsalderen til 16 år er en viktig utvidelse av demokratiet. Ny forskning styrker argumentene for å gjøre det.

16-års stemmerettsalder gir 5–6 prosentpoeng høyere valgdeltakelse over tid.

Greta Thunberg ble kåret til verdens viktigste person i 2019 av Time Magazine. Hun har talt til statsledere fra hele verden og inspirert millioner av unge til å delta i klimastreiker. Hun har enorm politisk innflytelse, men 17-åringen kan ennå ikke stemme i valg.

Barn og unge fra ungdomsråd over hele landet hadde sitt eget toppmøte knyttet til KS’ landsting sist uke. KS lytter til de unge, men vil lokalpolitikerne også gi dem stemmerett?

Ny internasjonal forskning styrker argumentene til dem som vil at 16-åringer skal få stemme. Det kan sette ny fart i debatten.

Et viktig argument for å sette ned stemmerettsalderen til 16 år, er at det kan øke valgdeltakelsen på sikt. De som stemmer for første gang når de bor hjemme, går på skole og er i en stabil livssituasjon, vil fortsette å stemme senere i livet. De får etablert en vane.

Denne hypotesen er ikke blitt bekreftet tidligere. Institutt for samfunnsforskning (ISF) fant ikke en slik sammenheng da de evaluerte forsøkene med stemmerett for 16-åringer i lokalvalgene i 2011 og 2015. De som stemte som 16-åringer i 2011, deltok ikke mer enn andre i valgene i 2013 og 2015. Dette var et viktig argument da Solberg-regjeringen ikke ville ha nye forsøk i 2019-valget.

Nå har flere land, delstater og kommuner hatt stemmerett fra 16 år i flere valg. Forskning om erfaringene herfra er for første gang systematisert og samlet i boka Lowering the Voting Age to 16 – Learning from Real Experiences Worldwide, hvor ISF-forsker Johannes Bergh er en av redaktørene.

I Europa har Østerrike og Malta satt ned stemmerettsalderen til 16 år i både nasjonale og lokale valg. Flere land i Latin-Amerika har gjort det samme. 16-åringer kan stemme i regionale og lokale valg i Estland, Skottland og flere steder i Tyskland og USA.

På tvers av disse landene finner forskerne at 16-års stemmerettsalder gir 5–6 prosentpoeng høyere valgdeltakelse over tid og styrket tillit til demokratiet.

Motstanderne av å la 16-åringer stemme, argumenterer med at stemmerettsalder, myndighetsalder og valgbarhetsalder bør være den samme. Det er inkonsekvent å sette ned bare den ene. Hvis du skal kunne stemme, bør du også kunne velges. Hvis du ikke er myndig til fullt ut å bestemme over ditt eget liv, bør du heller ikke ha myndighet til å bestemme over andre.

Det ideelle er kanskje å ha samme aldersgrense, men det er også fullt mulig å ha ulike grenser. Slik har det vært flere ganger i den to hundre år lange prosessen med å utvide demokratiet. Myndighetsalderen ble senket til 21 år i 1869, men først i 1946 fikk 21-åringer stemmerett. Helt fram til 1948 måtte man være 30 år for å være valgbar.

Den reelle myndighetsalderen er flytende. Kriminell lavalder er 15 år, selv om du ikke kan påvirke lovene du dømmes etter. 16-åringer er myndige når det gjelder helsevesenet og må betale skatt hvis de jobber. Det er også slik at voksne som er blitt umyndiggjort, beholder stemmeretten.

Det viktigste argumentet er likevel at stemmerett fra 16 år vil utvide demokratiet og gi innflytelse til en ny gruppe som har viktige synspunkter, interesser og kunnskap. Ingen har mer aktuell kunnskap om skolen enn 16- og 17-åringer.   

Og som Time Magazine skrev da de kåret Greta Thunberg til årets person 2019:

«The existential issue of climate puts everyone at risk, but the younger you are, the greater the stakes.»

Klimakrisen angår de unges framtid og er et argument for stemmerett fra 16 år.

Stortinget avviste senest i fjor et grunnlovsforslag om å sette ned stemmerettsalderen til 16 år i nasjonale valg. Det fikk bare 21 stemmer, fra SV, Venstre, Rødt og MDG. Nytt forslag må vente til neste periode.

Men for å sette ned stemmerettsalderen i lokalvalg er det nok å endre valgloven. Valglovutvalget kommer med sin innstilling før sommeren. Regjeringens forslag til ny lov er en god anledning til å foreslå 16 års stemmerettsalder i lokalvalg. Det kan være et første skritt.

Den nye forskningen er nyttig lesing for både valglovutvalget og de politiske partiene.

KS rommer partier som både er for og imot å senke den nasjonale stemmerettsalderen til 16 år. Men kanskje kan lokalpolitikere fra alle partier samle seg om 16 år som stemmerettsalder i lokale valg? Det ville føye seg inn i en stolt tradisjon hvor lokaldemokratiet har drevet fram valgreformer.