Nyheter

I sin tale til Høyres sentralstyre, tok Høie «et lite oppgjør» med det hyppig omtalte behovet for varme hender. Arkivfoto: Magnus Knutsen Bjørkke
I sin tale til Høyres sentralstyre, tok Høie «et lite oppgjør» med det hyppig omtalte behovet for varme hender. Arkivfoto: Magnus Knutsen Bjørkke

Høie krever psykolog og ergoterapeut i hver kommune

Alle kommuner skal ha psykolog, ergoterapeut og jordmor, foreslår helse- og omsorgsminister Bent Høie (H). Han mener dette vil gi bedre helsetjenester og eldreomsorg.

Publisert Sist oppdatert

Fra 2018 skal alle kommuner ha lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster. To år senere må det også finnes ergoterapeut, psykolog og tannlege i kommunen, ifølge lovforslaget som Høie sender på høring mandag.

Statsråden mener det er nødvendig med slike kompetansekrav, særlig for å sikre eldre god oppfølging.

I sin tale til Høyres sentralstyre søndag, tok han «et lite oppgjør» med det hyppig omtalte behovet for varme hender.

– Ja, vi skal sørge for varme hender, men de må være festet til kropper med kloke hoder, sa han.

– Ikke dyrere

Han medgir at han ikke har full oversikt over hvor mange kommuner som mangler profesjonene han ønsker i dag.

– Når det gjelder ergoterapeut og psykolog, så vet vi at det er ganske mange som ikke har det. Derfor gir vi også bedre tid til å innfri kravet, sier han til NTB.

Han hevder at det ikke nødvendigvis vil bli dyrere for kommunene å levere helsetjenester, selv om høyt utdannede folk nødvendigvis skal ha høyere lønn.

– Forskning viser at kommunene som satser på høyt utdannet personell har bedre kvalitet, men ikke høyere kostnader, sier han.

Han mener imidlertid at det vil bli vanskelig for små kommuner å møte de nye kravene.

– Det er mange kommuner i Norge som i dag er helt avhengige av å slå seg sammen med andre for å møte framtidens krav til kvalitet blant annet i eldreomsorgen. Det er et veldig tungt argument for kommunereformen, sier Høie.

Færre piller

Høie vil også innføre krav om at alle eldre som får plass på sykehjem skal få en gjennomgang av legemidlene de bruker.

Han viser til at en sykehjemsbeboer i snitt bruker sju legemidler, og at hver tredje sykehjemsbeboer bruker minst ett legemiddel de ikke burde brukt.

– Det fører til at folk blir sløvet ned, de mister mulighet til å mestre eget liv og fratar dem selvstendigheten, sa Høie.

Han forteller at legemiddelgjennomgang har vært gjennomført som forsøksordninger, som viser at det virker. Derfor ønsker han at alle skal nyte godt av dette.

Syke eldre kan i dag få behandling og medisiner både hos fastlege og sykehjemslege, i tillegg til behandling på sykehus. Det gjør det vanskelig å få oversikt over medisinbruken.

Sparer penger

Prøveprosjektene viser at kommunene sparer penger på en legemiddelgjennomgang. Pleiebehovet går ned, og kommunen må betale for færre medisiner, påpeker Høie.

Det er kommunene som skal sikre at kravet blir fulgt, opplyser Høie, men han vil ikke ha noen mening om hvem som i bunn og grunn skal ha ansvaret for at alle sykehjemsbeboere får en gjennomgang av medisinbruken.

– Vi går ikke inn og detaljstyrer hvem i kommunen som skal ha dette ansvaret. Men det mest naturlige er at det er en lege eller farmasøyt.

Samme dag sender han dessuten ut et rundskriv til kommunene om å innføre forebyggende hjemmebesøk for eldre. Slik skal kommunen kartlegge hvilke tilpasninger, øvelser eller tekniske hjelpemidler de eldre trenger for å kunne bo lenger hjemme.

(©NTB)

Powered by Labrador CMS