14 kommuner og alle landets fylkeskommuner (minus Oslo) blir berørt når 1.300 nye lærere tas ut i streik. Her en streikevakt fotografert under en tidligere lærerstreik.

14 kommuner og alle landets fylkeskommuner (minus Oslo) blir berørt når 1.300 nye lærere tas ut i streik. Her en streikevakt fotografert under en tidligere lærerstreik. 

Foto: Agnar Kaarbø

1.300 nye lærere tas ut i streik fra neste uke

Utdanningsforbundet trapper mandag opp streiken og tar ut rundt 1.300 nye lærere. Til sammen 14 kommuner og ti fylkeskommuner blir berørt.

– Aller helst vil medlemmene våre være i klasserommene og ta imot elevene sine etter skoleferien. Men når KS velger å gjøre lærerne i skolen til lønnstapere for sjette år på rad, har vi dessverre ikke annet valg, sier Utdanningsforbundets leder Steffen Handal i en pressemelding.

Han sier det faktum at streikeuttaket ikke er større er et klart signal om at forbundet belager seg på en langvarig streik.

– KS kjenner våre krav, og vet hva som må til for at vi skal avblåse streiken. Telefonen min er på hele døgnet, det er bare å ringe, sier Handal.

Satt langt inne

De 1.300 lærerne jobber ved ungdoms- og videregående skoler i 14 kommuner og alle landets fylkeskommuner utenom Oslo, der lærerne ble enige med kommunen om et oppgjør i mai. De 14 kommunene er Arendal, Bergen, Bodø, Gjøvik, Harstad, Haugesund, Indre Østfold, Lillestrøm, Modum, Molde, Porsgrunn, Steinkjer, Stjørdal og Troms. (Se full oversikt i bunnen av saken.)

Lærerne som tas ut kommer i tillegg til de 45 medlemmene som ble tatt ut i streik i Bergen før sommeren.

Handal understreker at det har sittet langt inne å gå til streik denne høsten, etter streik i fjor og flere år med pandemi og stengte skoler.

Kommer dårligst ut

Han mener at lærerne med lengst utdanning og lengst erfaring kommer dårligst ut, og at dette er stikk i strid med politiske signaler om å satse på lærerkompetanse.

– Lærerne med mer enn fire års høyere utdanning lønnes dårligere enn andre yrker med like lang utdanning, i både offentlig og privat sektor. Skolen er den sektoren i Norge hvor høyere utdanning gir dårligst lønnsmessig uttelling, sier Handal.

Har ikke mer å gi

En opptrapping av streiken vil føre til en vanskelig skolestart for elever og foreldre, mener KS’ arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø.

– Det er svært uheldig etter to år med pandemi. Streik er et legitimt virkemiddel i et lønnsoppgjør, men når lærerorganisasjonene velger å bruke det, må de også ta ansvaret for konsekvensene, sier han.

Det er ikke mer penger å hente, ifølge KS.

– KS har strukket seg så langt som kommunenes økonomi tillater, utover frontfaget i industrien, og har ikke mer penger å gi, sier Gangsø.

Han viser til at KS ble enige med LO, Unio, YS og Akademikerne om et samlet resultat i årets lønnsoppgjør.

– Når det ligger en løsning på bordet som alle andre enn tre lærerorganisasjoner støtter, sier det seg selv at handlingsrommet er svært begrenset. Vi har ett tariffoppgjør og én tariffavtale for kommuner og fylker, ikke noe eget for lærere, sier han.