Unaturlig å kaste ut ordførerne

- Jeg synes det blir unaturlig dersom ordførere og varaordførere ikke lenger skal kunne velges til å sitte i selskapsstyrer, sier Sevland, og gir dermed kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) et klart svar.

Hun har bedt om kommunenes syn på hvorvidt ordførere og varaordførere skal være valgbare til kommunale selskapsstyrer. Sevland sitter selv i 12 slike styrer, hvorav flere er interkommunale selskaper.

- Selskapene representerer et samarbeid mellom kommunene på Nord-Jæren og er en videreføring av det næringsarbeidet som tidligere ble utført i hver enkelt kommune. Vi har valgt å slå oss sammen, helt i tråd med alle anbefalinger. Det blir vanskelig å samarbeide, dersom ordførerne ikke kan sitte sammen i disse styrene.

Departementets hovedargument for et slikt forslag, er at det ved interessemotsetninger mellom kommunen og selskapet, vil kunne oppstå usikkerhet omkring hvem sine interesser han eller hun vil forsvare.

Styremedlemmer inhabile

Departementets høringsnotat inneholder forslag til endringer i kommuneloven og forvaltningsloven om rolleklarhet i kommunesektoren. Ett av forslagene vil gjøre daglig leder og styreleder automatisk inhabile når saker som angår selskapet skal behandles i kommunestyret.

Professor Eivind Smith ved Universitetet i Oslo ønsker lovforslagene velkommen. Som leder for et utvalg som gransket misligheter i Oslo kommune, fremmet han lignende forslag.

- Det er trist at det måtte saker om korrupsjon til før det ble stemning for å få dette innført, men jeg synes hovedtrekkene i forslaget er entydig positive. Vi må bygge inn ordninger i systemet vårt som gjør at medlemmene i kommunenes sentrale organer ikke får anledning til å kontrollere sin egen virksomhet i diverse styrer og lignende, mener han.

Rolleblanding mindre akseptert

Den viktigste begrunnelsen for lovforslaget er at kommunenes bruk av selskaper har økt betraktelig de siste årene, fra 773 i 1993 til 1.728 i 2007. Departementet mener det har utviklet seg en styringsideologi som innebærer at selskapenes selvstendighet er sterkere fremhevet, og at enkeltkommuner allerede lenge har ønsket å unngå slike rollekombinasjoner.

Oslo har for eksempel vedtatt egne regler om valgbarhet for bystyrets medlemmer og varamedlemmer som hindrer rolleblandinger.

Departementet konkluderer med at utviklingen i samfunnet går i en retning hvor det er blitt større skepsis til rolleblanding og ønsker derfor å unngå at kommunestyremedlemmene har flere hatter på når saker skal behandles.

Rådmannen utelukkes

Departementet mener dessuten at rådmannen og medlemmer av kommunale råd ikke skal være valgbare til styret i kommunale foretak. Bakgrunnen for det er at rådmannen etter loven kan instruere om utsatt iverksettelse inntil kommunestyret har behandlet saken. Det antas at en rådmann ikke vil kunne ivareta denne oppgaven på en uavhengig måte dersom han eller hun også sitter i styret for det kommunale foretaket.

- Det er rett vei å gå, mener Terje Olav Hermansen, leder av kontrollutvalget i Hordaland fylkeskommune.

- Det grunnleggende spørsmålet her er hvem sin interesse man skal forvalte og hvor lojaliteten skal ligge. Etter min mening bør den ligge i kommunen, og både folkevalgte og administrasjonsledelsen skal arbeide for kommunen som en helhet, ikke for et enkelt selskaps interesser, sier han.

Hermansen leder også Forum for kontroll og tilsyn, som skal avgi egen høringsuttalelse.

Skrevet av: Eli Kristine Korsmo