Hverdagsetikk på sykehjemmet

Gudrun Bærug og Marie Gundersen rusler rundt i hagen på Grevle sykehjem i Stavern.

- Du må bare smake på jordbærene, sier Bærug og peker på et bed med små, røde markjordbær.

Hun tar på epletreet og forteller at hun snakker med både planter og trær, for da trives de bedre. Og trives gjør også Bærug selv.

- Det er fint å bo her. Jeg har det bra på alle måter, sier hun.

Vernepleier Gry Caroline Aarnes trives også godt på Grevle, hvor hun har jobbet de siste to årene. Etikk og kommunikasjon er hennes fanesaker og på Grevle er det rom og mulighet til å diskutere etikken i arbeidet. Ja, det er faktisk påkrevd.

Dusj og medisin

- Mange tror at etikk er store, tunge teorier. Men etikk er jo møtet mellom mennesker, sier Aarnes, som også er leder for Råd for etisk refleksjon i Larvik.

Mange av beboerne på Grevle er demente. Aarnes mener det er viktig å være bevisst på at de ansatte forvalter beboernes livshistorie.

- Hvis de ikke husker at de alltid drikker et glass melk til frokost, så skal vi huske det, sier Aarnes.

- Hva er et typisk etisk dilemma dere møter i hverdagen?

- For eksempel at noen ikke vil dusje. Da må vi prøve å finne ut hvorfor, sier Christina Jakobsen, avdelingsleder på Grevle sykehjem.

- Er det fordi beboeren er redd? På grunn av bluferdighet? Eller noe annet?

Hun trekker fram andre etiske dilemmaer; forholdet til pårørende når en med demens ikke vil ha godt av å komme hjem, fordi det kan gjøre sykdommen verre. Eller når noen ikke vil ta medisinen sin. Og hvordan skal yngre demente behandles?

- Det er viktig at vi tar diskusjonen og finner løsninger sammen, sier Jakobsen.

Avdelingslederen både ønsker og krever at de ansatte skal snakke sammen og diskutere seg fram til mulige løsninger når de kommer opp i vanskelige situasjoner. Hun er også klar på at de ansatte skal ha en felles kunnskapsplattform og få hevet sin kompetanse. Derfor oppmuntrer hun både til interne og eksterne kurs.

Råd for refleksjon

Er det etisk riktig å la en som har fått sykehjemsplass flytte inn på rommet til en som allerede bor på sykehjemmet?

Seks damer og to menn sitter rundt et møtebord i kommunehuset i Larvik. De er det forholdsvis nye rådet for etisk refleksjon i helse- og omsorgssektoren i Larvik kommune.

- Å plassere to på samme rom når de har krav på enerom, er ikke en god løsning.

- Hvordan er kommunens vanlige praksis i slike saker?

- Det er mest etisk å tilby folk enerom.

- Har de mulighet til å klage?

- Det er ikke lov til å sette korttidsfanger på samme celle.

Innspillene er mange og diskusjonen går rundt bordet. Saken er i sluttfasen, og rådet skal samles om noen mulige råd de kan gi.

Rådet for etisk refleksjon har ikke holdt på lengre enn siden februar, men har likevel flere etiske dilemmaer å ta opp på hvert møte. Målet er at de skal få innspill til saker fra både ansatte, pårørende, brukere og innbyggere i Larvik. Mandatet er å gi hjelp til å drøfte etiske utfordringer. Rådet har ikke beslutningsmyndighet.

Systematikk

Seks av rådsmedlemmene er ansatte i omsorgssektoren. I tillegg sitter en sogneprest, en bonde og en høyskolelektor i rådet.

- De som sitter i rådet representerer ingen gruppe, men saken i seg selv, påpeker Tove Akre, omsorgsleder i Larvik.

Det er heller ingen med lederfunksjoner i rådet.

- Det vi ønsker å oppnå, er å få til god systematikk når det gjelder etisk refleksjon. Innbyggerne skal også oppleve at vi blir bedre på å kommunisere løsninger, samtidig med at de ansatte har et råd med legitimitet og tyngdede kan henvende seg til.

Larvik kommune er en av ni pilotkommuner i et KS-ledet samarbeidsprosjekt om etisk kompetanseheving. I løpet av prosjektperioden, som går ut neste år, er målet å få med 100 kommuner.

- Vi vil stimulere kommunene til å håndtere etiske dilemmaer på en systematisk måte, en måte som skal være felles for hele kommunen, sier prosjektleder Kari Hesselberg i KS.

Hun påpeker at ulike kommuner kan finne helt ulike løsninger for å få til dette. Det viktigste er at det blir systematikk i diskusjonene.

- Etikk er avgjørende for kvaliteten i omsorgssektoren, og det mellommenneskelige er utrolig viktig, avslutter Hesselberg.