Vis fram partifinansene!

Europarådet har gjort antikorrupsjonsarbeid til en hovedsak. Dette arbeidet er også bakgrunnen for den strenge korrupsjonslovningen Norge fikk i 2003. Rådet er bekymret for korrupsjonens betydning for demokratiet. Målinger Transparency International står bak, viser at i åtte av ti europeiske land anses de politiske partiene som de mest korrupte institusjonene i samfunnet. Tilliten er lav, noe som ikke minst skyldes store skandaler i forbindelse med partibidrag i flere av landene, og valgdeltakelsen synker.

I Norge har vi vært forskånet for de store skandalene. Mange politikere vil nok derfor argumentere mot nye innsynskrav, selv om transparens - innsyn og åpenhet - er selve premisset for vår partilov. De vil hevde at økt innsyn er unødvendig fordi norske partier for en stor del er avhengige av offentlig støtte, de får minst 300 millioner kroner årlig, og at faren for korrupsjon derfor er liten. De vil argumentere for at systemet fortsatt skal være basert på tillit. I dag må partiene bare rapportere sine inntekter, og opplysningene blir ikke kontrollert. Trolig vil de også advare mot økt byråkrati, dersom partiene i tillegg må rapportere sine utgifter, slik Europarådet anbefaler.

Partiene står fritt i hvordan de bruker den offentlige støtten. Det er positivt, idet det sikrer dem selvstendighet i forhold til staten. Men med dagens ordning har allmennheten ikke mulighet til å finne ut hva pengene brukes til - og om de gir personlige gevinster.

For tilliten til partiene og den enkelte politiker er det viktig at Stortinget nå følger Europarådets anbefalinger - og gjør det mulig for offentligheten å sjekke om de er tilliten verdig.

Skrevet av: Kommunal Rapport