Vindkraftkommunene krever nytt skatteregime

Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner (LNVK) avholdt landsmøte med skatteseminar i mai. Statssekretær Sigrid Hjørnegård i OED understreket i sitt innlegg at det er stor enighet om at det trengs mer utbygging av vindkraft i Norge. Signalene fra vindkraftordførerne til statssekretæren var entydig:

De viktigste hindringene for å få utbygd vindkraft så det monner, er bedre støtteordninger som grønne sertifikater el.l., samt økende lokal skepsis/motstand til vindkraftprosjekter i berørte kommuner og lokalsamfunn. Og - uten lokalpolitikernes samtykke blir det ingen utbygging!

I tillegg er ordførerne like samstemte om at vertskommunene for vindkraft må få en rettmessig andel av verdiskapinga som følge av at de stiller sine naturressurser til disposisjon for storsamfunnet ved kraftutbygging.

Mens Norge har 100 år lange tradisjoner for å sikre vertskommuner for vannkraft kompensasjon og andel av verdiskapinga/fortjenesten ved lovbestemte rettigheter gjennom naturressursskatt, konsesjonsavgift, konsesjonskraft og næringsfond, mangler vi totalt et lovverk/regelverk som regulerer og ivaretar vindkraftkommunenes interesser.

Det er derfor på høy tid med innføring av tilsvarende rettighetsbaserte ordninger også for vindkraftkommunene.

Naturressursskatten - som ble innført for vannkraftanlegg i 1996 - er i aller høyeste grad overførbar til vindkraft. Dette bekreftes også av Stortingets begrunnelse ved innføring av naturressursskatt i 1996, der finanskomitèens innstilling lød:

«Disse medlemmer vil vise til de historiske forpliktelser samfunnet har til de kommuner som har akseptert store naturinngrep. Erkjennelsen av at norsk vannkraftproduksjon er en nasjonal ressurs med sterk lokal og regional forankring betyr at kommunene bør sikres stabile inntekter fra den lokale kraftproduksjonen. Det er en sentral del av disse medlemmers distriktspolitikk å la kommunene utnytte sine ressurser til lokal verdiskapning, slik at de i størst mulig grad kan gjøres uavhengige av statlige overføringer.»

Mer treffende kan det ikke sies, nøyaktig det samme kan og bør Storting og Regjering i dag si om vindkraften!

LNVK har foreslått at det innføres naturressursskatt og konsesjonsavgift for vindkraft. Men LNVK ønsker utbygging av vindkraft, og det er viktig for oss å ivareta lønnsomheten i vindkraftprosjektene. Derfor har vi foreslått et lønnsomhetsbasert system som ikke belaster utbygger før prosjektet viser lønnsomhet.

Naturressursskatten er skreddersydd i så måte, da den ikke utgjør noen økt skattebelastning for utbygger. Dette fordi den kommer til fradrag (til evig tid med renter) i statlig overskuddsskatt, og er således kun en vridning fra statlig til kommunal beskatning. Staten avgir skatteinntekter til fordel for kommunene som et bidrag til å nå nasjonale målsettinger om økt fornybar energiproduksjon.

Konsesjonsavgift er en miljøavgift som kompenserer for skader og ulemper, og tilbakefører en rimelig andel av verdiskapingen til kommunene. Denne vil etter LNVKs forslag få en utforming som er lønnsomhetsavhengig og gir kommunene økende andel avhengig av vindkraftens markedspris (strømprisen), og vil slå inn først når vindkraftprosjektet gir lønnsomhet.

LNVK har - gjennom kravet om naturressursskatt og lønnsomhetsbasert konsesjonsavgift - gitt regjeringa gode råd om hvordan det nasjonale vindkraftmålet kan realiseres med bedre lokale incentiver, og dermed unngå tilfeldigheter i vindkraftpolitikken.

Lokal beskatning vil gi mange fordeler: Den er god klima- og distriktspolitikk, gir utbyggerne bedre tilgang til de beste prosjektene, en rimelig godtgjørelse for lokal naturkapital som stilles til disposisjon, og ikke minst mindre lokal motstand - og mer samarbeidsvillige kommuner/lokalsamfunn.

Kravet fra LNVK til Sp-statsrådTerje Riis Johansen er at han nå tar lokaldemokratiet på alvor og inviterer vindkraftkommunene til løsningsorienterte samtaler.

Skrevet av: Iver Nordseth