Videregående og KOSTRA en tragedie

Det er nedlagt et stort arbeid for å utvikle datasystemet KOSTRA, som skal gi relevant statistikk for alle kommunale tjenesteområder. KOSTRA eies av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og KS, med Statistisk sentralbyrå (SSB) som operatør.

For videregående opplæring har dessverre systemet store mangler. Det gjøres et stort arbeid fra år til år for å utvikle indikatorene i sektoren. Dette resulterer i sviktende informasjon om utviklingen over tid.

I 2003 fant KOSTRA-eierne ut at de ville telle med som elever så mange som mulig av dem som var innom sektoren. En endret derfor kriteriene for å bli klassifisert som elev. Resultatet var at det registrerte elevtallet økte kunstig sterkt fra 2002 til 2003.

Den nye tellemåten ble et problem for sammenligningen fylker imellom. Det varierte i hvilken grad fylkene hadde fått med seg elever som ikke inngikk i ordinær undervisning. Derfor gikk en året etter tilbake til en mer håndterbar avgrensning. Resultatet var en reduksjon i elevtallene fra 2003 til 2004, samtidig som faktisk elevtall viste en sterk vekst. Dette er aldri rettet opp, den offisielle statistikken viser fortsatt en fiktiv elevnedgang fra 2003 til 2004.

Siden ikke alle elever er på full kursplan, beregnes helårsekvivalenter ut fra kursprosentene. Feilrapporteringer medførte at helårsekvivalentene sank fra 2001 til 2002 og fra 2002 til 2003, mens det var kraftig vekst i det faktiske elevtallet. I de senere årene er registreringen bedret, men de misvisende tallene fram til 2003 er fortsatt oppført som gjeldende i SSBs statistikk.

Dette har betydning for indikatoren utgifter per elev, som er et viktig mål på ressursbruken i sektoren. Indikatoren regnes per helårsekvivalent. Når helårsekvivalentene feilaktig synker, mens det faktiske elevtallet stiger, får en et kunstig høy anslag på utgifter per ekvivalent. Det er fortsatt den kunstig høye indikatorveksten for disse årene som gjenfinnes i statistikkbasen.

Dette er eksempler fra et par år tilbake. En burde ventet at en hadde lært av erfaringene og ville prøve å unngå slike kvantesprang videre framover. Så feil kan en ta.

Ifølge KOSTRA skal antall lærerårsverk ha økt med 1.768 fra forrige til inneværende skoleår. Det er en sterk økning, hele 8 prosent, mens det var nedgang alle foregående år siden 2001. Dette er for godt til å være sant. Den samlede sysselsettingen i sektoren (alle yrkesgrupper) økte med bare 340 årsverk. For å få til en slik økning i lærerårsverk, må de øvrige yrkesgruppene i samme tidsrom ha opplevd en nedgang på 1.428 årsverk.

Det som har skjedd, er at en nå registrerer alle i lærerstillinger som lærerårsverk, også de som mangler formell pedagogisk utdannelse. Da får en fram en fiktiv økning i lærerårsverk og en like fiktiv reduksjon i andre ansatte.

Resultatet blir blant annet feilaktige tall for endret lærertetthet. KOSTRA oppgir, så langt uten forbehold, at antall elever per lærerårsverk var 7,5 i 2004, økte til 8,0 i 2005 og sank igjen til 7,5 i 2006. Tallene gis med brukervennlig grafikk, slik at journalister og andre lett kan få illustrert denne utviklingen. Bare synd da at tidsrekken er totalt misvisende for siste årets del.

Det er i tillegg et problem at en ikke skiller mellom undervisningsårsverk og andre årsverk utført av lærerutdannede i videregående opplæring. Det gjør at begrepet lærerårsverk også tidligere var for høyt sett i forhold til begrepet undervisningsårsverk, som brukes i grunnskolestatistikken. Dette misforholdet forsterkes vesentlig med den nye føringsstilen.

Det kunne vært nevnt en rekke tilsvarende eksempler. Det vil alltid være behov for statistikkforbedringer. Det viktige er at en avveier behovet for endringer med behovet for troverdig statistikk over tid.

Det er et problem i KOSTRA at feil som oppdages etter 15. juni,nesten aldri blir rettet opp. SSB har ellers rutiner for å lage konsistente tilbakegående tall når det skjer viktige endringer i datarapporteringen. Det burde en også gjøre hver gang KOSTRA-gruppen finner på nye sprell.

Det er en tragedie at KOSTRA for videregående opplærings del styres av KRD og KS på en måte som gang etter gang bidrar til å spolere mulighetene for en troverdig tidsseriestatistikk. Effekten er i tillegg at en får et lappeteppe av nesten-dublerende variabler som hver består av svært korte tidsserier. Resultatet er at databasen blir uoversiktlig og lite tilgjengelig.

Det er god grunn til å ønske KOSTRA-videregående god bedring. KOSTRA fungerer langt bedre for andre tjenestesektorer. Det er viktig at KOSTRA ikke ensidig fokuserer på det behovet KS og KRD har for å sammenligne på tvers. Det er et legitimt behov også å kunne se på utviklingen av sektoren over tid, ikke minst når departementet skal gjøre opp status over regjeringsperioden.