Vi som har overlevd 11. september

Kommunal Rapports Tone Holmquist leverer i Kommunal Rapport nr. 30 mange gode argumenter for å gjenoppta retten til å kunne stryke de politikerne man ikke liker. Ett av dem er at det likevel ikke gjorde noen forskjell på kvinnerepresentasjonen.

Listeretterne er et lite mindretall, men de har stor makt. Som politisk journalist har jeg tidligere forsvart denne retten til å endre på listene. Som medlem av et parti og et partistyre - Arbeiderpartiet - er jeg i sterk tvil. Her setter man opp en velfundert liste der man tar alle hensyn: Kjønn (annenhver mann og kvinne, så klart), alder (både gamle og unge), erfaring (ikke bare lærere, noen advokater og gründere også), geografi og etnisk bakgrunn.

Hva skjer? Jo, kun de kumulerte kommer inn i den rekkefølgen de er satt opp. Resten er opp til den fjerdedelen av velgerne som retter. Dette kan få underlige utslag: I Oslo Arbeiderparti var det innvandrerne som hadde lært seg teknikken å gi ekstrastemmer. Resultatet er at bystyregruppen ikke blir representativ. Innvandrerne utgjør faktisk en større andel i bystyret enn de gjør i virkeligheten. Jeg sier ikke at det er negativt at innvandrere har lært seg denne teknikken, men det gjør ikke bystyregruppen i Oslo mer representativ.

De som har størst politisk nettverk, enten det er gjennom velarbeid, fagforeningsarbeid eller lang botid i kommunen, eller de som tilhører grupper som er flinke til å kumulere hverandre, som homofile, kommer inn. Ungdom som er politisk aktive er og blir taperne. De kjenner ikke så mange, og vennene deres velger kanskje å sitte hjemme på valgdagen. Kvinner er en annen gruppe som kommer dårlig ut av listerettingen. Vi er ikke så flinke som gutta til å si: Stem på meg, jeg skal tale din sak, jeg er flink!

I min kommune, Asker, førte dette til at bare tre av ti Ap-representanter er kvinner. Velgerne, som ikke har kikket nøye på lista, kan jo komme til å tro at vi ikke hadde noen kvinner å by på. Men lista var full av flinke jenter som ville gjøre en jobb.

Da jeg så dette valgresultatet, ble jeg først sur på gutta som må utgjøre flertallet av de 1.117 listeretterne. Etterpå slo det meg: Kvinner og ungdom må slå tilbake!

1) Vi må kumulere hverandre, og ikke gutta.

2) Vi må støtte hverandre i det politiske arbeidet.

3) Vi må bevisstgjøre velgerne om hva som skjer dersom kvinner ikke kumulerer hverandre.

4) Vi må bli flinkere til å si: Jeg kan og jeg vil og stem på meg!

Nå har jeg et viktig prosjekt fram til neste kommune- og fylkestingsvalg: Flere kvinner og flere ungdommer skal overleve velgernes dom i 2011. Dette skjer ikke ved hjelp av større adgang til å rette på listene, men ved skolering, nettverksbygging og gjensidig støtte.

PS: Selv fikk jeg 1.123 personstemmer og havnet der jeg var fra før -nemlig på tredjeplass på lista med bare to foran meg med flere personstemmer.

Skrevet av: Siri Baastad