Vett og uvett i lærerforhandlingene

Halfdan Karlsen (Ap, Rælingen) hevder i Kommunal Rapport at KS har kommet med et «uvettig framstøt» mot arbeidstakerne. Han hevder at KS har gått til «stormløp for å forlenge arbeidsåret med flere uker kombinert med krav om å få overført økt lokal styringsrett over lærerne som arbeidstakere».

Det hadde vært interessant å vite hva dette «stormløpet» består i og hvilket «hardkjør» han viser til.

Mål: Bedre skole

Faktum er at KS, i år som i mange tidligere år, har gått inn i disse forhandlingene med ett mål for øye: En bedre skole. Vi støtter oss på solid forsking som forteller at god ledelse gir bedre lærere og bedre skole. Vi støtter oss på mange skoleledere som forteller at dagens arbeidstidsavtale står i veien for å utvikle en bedre kultur for samarbeid og kompetanseheving i skolen, at den står i veien for å utvikle skolen bort fra «min klasse og mine elever», over mot «våre elever og vår skole».

Det er dette det handler om, intet annet. KS ser absolutt intet poeng i at lærerne skal utvide arbeidsåret og korte ned den ukentlige arbeidstiden, hvis alt ellers gjøres som i dag. Det er nettopp dette vrengebildet av KS’ standpunkter mange har interesse av å skape.

Derimot mener KS – i likhet med svært mange skoleledere, og i tråd med forsking og praksis – at en samarbeidskultur, der skoleledelse og lærere gjennom gode prosesser finner fram til de beste løsningene for sine skoler, gir bedre læring og bedre skolehverdag for både elever og lærere. Mange skoleledere opplever det som et problem at hver enkelt lærer kan tilbringe opptil en tredel av sin arbeidstid utenfor skolen. Ikke fordi de ikke jobber, det gjør de, men fordi det er umulig for skoleledelsen å planlegge og legge til rette for samarbeid og felles kompetansebygging når han/hun ikke vet hvem som til enhver tid vil være til stede på skolen.

I stedet for å hevde at ting er «pedagogisk og faglig håpløst å forestille seg», og at «skolevirkeligheten» er slik at dette verken er mulig eller ønskelig, hvorfor ikke spørre de som har prøvd? De forteller en helt annen historie, nemlig en historie om bedre læring, bedre resultater og bedre trivsel for lærere og elever. Og så får alle de skolelederne som mener at dagens ordning er den perfekte, gjerne fortsette som i dag, det er det intet til hinder for.

Ikke nytt

Til slutt: At lærere og lærerorganisasjoner protesterer mot forslag om endring i arbeidstidsordninger, er ikke nytt. Det har skjedd hver gang det har vært aktuelt, og begynte lenge før KS overtok forhandlingsansvaret. Under UFA-forhandlingene (Undervisningspersonalets Fremtidige Arbeidssituasjon) på slutten av 80-tallet gikk mange lærere i fakkeltog i Oslos gater, i 1992 fylte 6.000 lærere opp Oslo Spektrum i protest mot Arbeiderpartiets skolestatsråd Gudmund Hernes.

Siden har det vært svært høyrøstede protester hver eneste gang. Gjennom årene KS har hatt forhandlingsansvar, har det knapt kommet én eneste protest eller innvending fra KS’ medlemmer mot våre posisjoner. Tvert imot har det vært et stadig tydeligere krav om å arbeide for å endre arbeidstidsavtalen.