Debatt
Vern av barns liv og utvikling
Fellesorganisasjonen ser med økende bekymring på hvordan statlige barnevernsmyndigheter bygger ned institusjonstilbudet, uten i forkant å ha sikret tilstrekkelig oppbygging av familie- og nærmiljøbaserte tiltak.
Også samhandlingen mellom kommunalt og statlig barnevern er fortsatt en utfordring mange steder.
Barnevern handler om vern av barns liv og utvikling - og dette må vi gjøre bedre. Over 40.000 barn og unge mottar tiltak fra barnevernet, barn som er i sårbare og utsatte livssituasjoner.
Barnevernet har en uttalt målsetting om at det forebyggende arbeidet i kommunene skal bli bedre ved at familie- og nærmiljøbaserte tiltak skal styrkes. Det er videre en målsetting at barn og unge skal bo i fosterhjem når de av ulike årsaker ikke kan bo hjemme.
FO støtter denne utviklingen på et overordnet og prinsipielt grunnlag. Vi er derimot bekymret for hvordan Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) og Barne- og likestillingsdepartementet arbeider med å realisere målsettingene. Det overføres ikke merkede midler til kommunene for å arbeide godt med barnevern og forebyggende tiltak, og vi etterlyser et krafttak for å videreutvikle tiltakene i statlig regi.
Det tar tid å bygge opp gode og stabile familie- og nærmiljøbaserte tiltak, samt å gjøre en vurdering av hvilke institusjoner det fortsatt er nødvendig å ha tilgjengelig. Gode alternativer til plassering utenfor hjemmet er ikke godt nok bygget opp, og tilgangen til gode fosterhjem er heller ikke tilstrekkelig.
Når det statlige barnevernet i for liten grad har analysert de reelle behovene i kommunene, og i tillegg bygger ned institusjonstilbudet, risikerer vi et fattigere barnevern - et barnevern som ikke oppfyller egne målsettinger om gode og tilgjengelige tjenester for dem som har behov for det.
Manglene ved og usikkerheten om tjenestetilbudet fra Bufetat setter det kommunale barnevernet i situasjoner hvor mulighetene for å handle på en faglig forsvarlig måte utfordres - og hvor tilliten fra brukerne stadig settes på prøve. Dette er forhold som den enkelte yrkesutøver i den kommunale barnevernstjenesten ikke selv har kontroll over, og av dette medfølger stor frustrasjon.
Samarbeidsforholdene mellom kommunalt og statlig regionalt barnevern settes stadig på prøve. Ansvarsfordelingen mellom statlige myndigheter og kommunal barnevernstjeneste er tydelig beskrevet i rundskriv. Den statlige myndighet har ansvar for å tilby differensierte og kvalitetsmessige tiltak basert på hva det kommunale barnevernet i de ulike regionene har behov for. Det er kommunene som skal avgjøre hvilket tiltak barnet har behov for.
Beslutningskompetansen ligger formelt i kommunene, men uformelt gjøres mange beslutninger av statlige fagteam. Ansatte i barnevernet i kommunene opplever derfor at deres faglige vurderinger blir overprøvd av fagteam, og at deres faglige handlingsrom svekkes. I flere tilfeller fører dette til at det enkelte barn gis utilstrekkelige tilbud.
Vi har registrert at statsråd Anniken Huitfeldt er opptatt av barnevernet; samordning og institusjonstilbud er på dagsordenen. FO ber statsråden snarest ta tak i forholdene vi her uttrykker bekymring for. Dette er for øvrig forhold som er beskrevet og godt dokumentert i rapporter fra forskere og Riksrevisjonen.
FO ønsker et helhetlig barnevern som gir god hjelp til barn, unge og deres familier. Det betinger et barnevern med ryddige beslutningslinjer og som er sikret tilstrekkelige ressurser.