Vanærer vi folkeavstemning som virkemiddel?

Jan Inge Krossli er uvanlig krass i Kommunal Rapport 2. mai, der han påstår at politikerne i Rælingen «vanærer» folkeavstemning som virkemiddel. Vi hadde ikke engang et ferdig forhandlet alternativ å stemme over, skriver han, og kaller avstemningen «en farse».

Nei, dette var ingen farse. Det var et uttrykk for kraftig motstand mot Jan Tore Sanners kommunereformprosjekt. Vi kjørte prosessen vi er pålagt fra Fylkesmannen, men avsto fra direkte forhandlinger med nabokommuner om intensjonsavtaler osv., fordi vi i utgangspunktet var imot kommunesammenslåing. Da ble det heller ikke skapt noen stemning av at «sammenslåing er uunngåelig», som mange andre steder.

I tråd med regjeringens krav til prosess, har vi likevel inkludert nabokommuner med såkalt naboprat. Dette har ikke ført fram. Vi har for vår del, basert på grundige utredninger og konsekvensanalyser, konkludert med at tjenestetilbudet i Rælingen ikke vil styrkes ved å velge en annen organisering enn det vi har i dag.

Ap har 21 av 35 representanter i kommunestyret i Rælingen. Partiet fikk 59 prosent av stemmene ved siste kommunevalg og flagget nei til kommunesammenslåing som toppsak i valgkampen. Bare dette viser at vi hadde et solid mandat fra velgerne i denne saken.

Likevel er det helt sentralt å spørre velgerne om råd før kommunestyret vedtar noe som helst når det gjelder kommunesammenslåing. Noe annet ville være direkte udemokratisk.

Vi kunne ikke vite på forhånd at vi ville få et så overveldende flertall for nei-standpunktet i befolkningen, selv om både SV, Sp, Venstre, KrF og MDG i kommunen støttet Aps standpunkt.

Vi har kjørt en lang, grundig og involverende prosess helt siden 2014. Denne prosessen har hatt spesielt én ting i fokus: Utvikling av tjenestetilbudet. Vi har vurdert de langsiktige virkningene av kommunesammenslåing og kommet til at vi er best tjent med å fortsette som egen kommune.

Dette standpunktet er kommunisert tydelig ut til innbyggerne, og vi har involvert befolkningen i prosessen hele veien gjennom folkemøter og debatter, infobrosjyrer til alle husstander og dialogmøter med lag og foreninger.

Gjennom en lang prosess har både folkevalgte og innbyggere fått ny kunnskap. Det er demokratisk betryggende at befolkningen får anledning til å gi sine råd basert på oppdatert kunnskap. Dette mener vi er godt ivaretatt.

Vi hadde innbyggerundersøkelse i august i fjor som viste at bare 41 prosent ville beholde Rælingen som egen kommune. 44 prosent ville ha sammenslåing med andre kommuner – 20 prosent med Skedsmo, 12 prosent med Lørenskog, 12 prosent med andre konstellasjoner.

10 prosent oppga at spørsmålet om kommunesammenslåing ikke opptok dem spesielt mye, og 5 prosent svarte vet ikke. Det sprikte en del.

Når det drar seg til og blir alvor, og velgerne skal gå til urnene og får to konkrete alternativer å velge mellom, blir altså resultatet helt annerledes. Dette sier litt om den tvilsomme verdien av de mange innbyggerundersøkelsene, som er gjennomført landet rundt.

Mange har tatt til orde for at brede innbyggerundersøkelser er å foretrekke framfor folkeavstemninger i spørsmålet om kommunesammenslåinger. Vi er uenig, selv om valgdeltakelsen i Rælingen bare var 26,5 prosent. Ja, den kunne vært bedre.

Men det var tross alt 3.489 velgere som avga stemme, mer enn fire ganger antallet som ble spurt i innbyggerundersøkelsen. Da var det rundt 800 som ble oppringt og bedt om å svare på hva de mente er det beste alternativet ved eventuell kommunesammenslåing, eller om Rælingen burde fortsette som egen kommune. Pluss en rekke andre spørsmål knyttet til muligheten av at det blir en ny storkommune, en såkalt bred undersøkelse.

En folkeavstemning oppleves av befolkningen som forpliktende på en helt annen måte. Det gir en langt bedre måling av hva folk mener enn innbyggerundersøkelser. Det er også reist kritikk mot ledende spørsmål og konteksten spørsmålene stilles i ved slike undersøkelser.

Ved folkeavstemning er det ikke slik. Du må svare ja eller nei på et konkret spørsmål. I hvert fall var det slik i Rælingen, der 85 prosent svarte nei til å gå sammen med Skedsmo, som var det eneste reelle alternativet for Rælingen. Men nå er den ballen lagt død. Rælingen fortsetter som egen kommune.

Vi har opptrådt redelig og inkluderende. Politikerne i Rælingen kommune har i virkeligheten slått et slag for det lokale selvstyret i landet vårt. Vi har vist hva demokrati handler om i praksis.