Utformingen av inntektssystemet

Stein Østre skriver i Kommunal Rapport nr. 36 at valg av kriterier og vekter i inntektssystemet, med eksempel i utdanningskriteriet, er et utpreget politisk spørsmål. Østre begrunner dette med at all inntektsfordeling er politisk.

Dette er jeg uenig med han i. Politikken i denne sammenhengen er hva som skal omfattes av utgiftsutjevningen.

Det er for eksempel en klar statistisk sammenheng mellom utdanning og etterspørsel etter barnehageplass. Etterspørsel etter barnehageplass påvirker kommunenes utgifter til barnehage.

Samtidig varierer dekningsgrad og etterspørsel betydelig fra kommune til kommune. Kommunene har plikt til å skaffe barnehageplass til alle som innenfor retten etterspør en plass. For at kommunene skal være i stand til å dekke behovet for barnehageplass, er derfor utdanningskriteriet med i kostnadsnøkkelen.

 Når man gjør statistiske analyser, må man tolke resultatene og gjøre faglige vurderinger av hvilken modell som er den beste. Dette gjelder også i analysene som ligger til grunn for kostnadsnøkkelen. Hensikten er, gjennom kriterier og vekter, å gi en best mulig beskrivelse av variasjon i kommunenes utgifter, slik at kommunene settes i stand til å yte innbyggerne likeverdige tjenester.

Østre skriver videre at siden det enkelte kriterium skal multipliseres med en vekt, så er det ikke mye objektivitet igjen. Her virker det som om Østre tror at departementet har trukket vektene opp av en hatt. Det er ikke tilfelle. Vektene i kostnadsnøklene er bestemt ut fra størrelsen på effekten til de ulike kriteriene i analysene, samt andelen de ulike sektorene har i kommuneregnskapet. Dette er nærmere dokumentert i Kommuneproposisjonen 2011. Her er det også kun faglige vurderinger som ligger til grunn.