Annonse
Debatt
Usosial inntektsutjevning
Flere partier var i valgkampen opptatt av forskjellene i levekår i Oslo. I kommunalkomiteen på Stortinget behandles nå hovedstadsmeldingen, som blant annet beskriver utfordringene når det gjelder integrering, fattigdom og rus i Oslo. Det er enighet om behovet for ressurser til målrettede tiltak overfor de gruppene det er snakk om.
Det fremstår derfor som et paradoks at et utvalg oppnevnt av regjeringen tar til orde for å svekke Oslos mulighet til å arbeide med disse utfordringene. Da det såkalte Sørheimutvalget leverte sin rapport til regjeringen fredag 26. oktober, inneholdt den endringer i inntektssystemet til kommunene som innebærer at Oslo blir fratatt ca. 500 millioner kroner per år. Utvalget foreslår blant annet at 6 av 10 kroner som skattebetalerne betaler i kommuneskatt til Oslo kommune utover gjennomsnittet, skal overføres til andre kommuner. Av den skatten som Oslos innbyggere innbetaler i kommune- og fylkesskatt, overføres allerede over 3 milliarder kroner til andre kommuner og fylker.
Men utvalget mener altså at dette ikke er nok: Ytterligere 250 millioner kroner av kommuneskatten i Oslo bør omfordeles til andre kommuner. I tillegg vil utvalget gjøre selskapsskatten til en statlig skatt. Det vil frata Oslo ytterligere 250 millioner kroner.
Bak utvalgets forslag ligger åpenbart et mål om å gjøre alle kommuner gjennomsnittlige. Men Oslo er ingen gjennomsnittskommune. Ca. halvparten av landets rusmisbrukere befinner seg i Oslo. Det er ikke fordi Oslo-innbyggere generelt har større rusproblemer enn andre, men fordi mange med rusproblemer flytter til Oslo.
Oslo er også den byen i landet med desidert flest innbyggere med innvandrerbakgrunn, både i absolutte tall og som andel av befolkningen. Det er en realitet at innvandrerbefolkningen har betydelige levekårsutfordringer, som Oslo kommune dermed er ansvarlig for å ta tak i. I den interne omfordelingen av ressurser mellom bydelene i Oslo, er det nettopp slike levekårsfaktorer som avgjør. Dette perspektivet er imidlertid fraværende i det regjeringsoppnevnte utvalgets tekning.
Det er muligens for mye å forlange at et utvalg med lokalpolitikere fra ulike deler av landet skal føle omtanke for hovedstadens utfordringer. Det blir nå opp til regjeringen å avgjøre om arbeidet for å redusere forskjeller i levekår også betyr noe i praksis, når inntektssystemet skal revideres, eller om det kun var retorikk i valgkampens hete.
