Unødvendig inngripen i eiers styringsrett

Den 15. april ble det lagt ut et forslag til høring som innebærer krav til selskapsmessig og ledelsesmessig («funksjonelt») skille mellom strømnettvirksomhet og annen virksomhet for alle selskaper med strømnettvirksomhet. Bransjen hevder selv i høringssvarene at Norge med dette vil være det første og eneste landet i Europa som stiller slike krav for å ivareta krav til nøytralitet.

Mange bransjer har vært gjenstand for reguleringer de siste tiårene som har til hensikt å bidra til økt konkurranse og samtidig forhindre kryssubsidiering i virksomhet som har en dominerende markedsposisjon og konkurranseeksponert forretning i samme organisasjon.

I teorien kan reguleringen gjøres langs en skala fra (1) produktkalkyler (f.eks. Telenors nettvirksomhet) via (2) regnskapsmessig skille (f.eks. statens kjøp av plasser på Hurtigruten) til (3) operativt skille med egen ledelse og regnskapsmessig skille (f.eks. Tine Råvare).

Man kan også gå enda lenger og kreve (4) selskapsmessig og eventuelt (5) eiermessig skille. Reguleringen anses strammere jo lenger man går ut i denne skalaen. Det er imidlertid vanlig at myndighetene stopper på nivå 2 eller 3. Her oppnår man nær alle fordeler med reguleringen uten å gripe inn i eiers styringsrett.

Bakgrunnen for forslaget til regelendringen kommer etter publiseringen av rapporten «Et bedre organisert strømnett» skrevet av Reiten-utvalget.

Av rapporten framkommer det at det i dag finnes for mange grenseflater som bidrar til at vi har for mange uavhengige beslutningstakere involvert i investeringsprosesser. Med tre nettnivåer og mange selskaper er det naturlig at det gjøres tiltak som letter arbeidet med å sikre at selskapene gjør de rette investeringene.

Ett av de foreslåtte tiltakene er innføring av krav om selskapsmessig og funksjonelt skille som skal bidra til å gjøre bransjen mer oversiktlig og gjøre nettselskapene i stand til å utnytte stordriftsfordeler bedre.

Ved å gå fra krav om regnskapsmessig skille til et krav om selskapsmessig og funksjonelt skille, ønsker myndighetene å redusere risiko for kryssubsidiering og styrke nøytraliteten i bransjen.

Til nå er det kun selskaper som har over 100.000 kunder som har måttet skille ut nettvirksomheten i et eget selskap. Flere norske nettselskaper har med dette kun trengt å ha et regnskapsmessig skille mellom beskyttet og konkurranseutsatt virksomhet.

Ved de foreslåtte lovendringene vil selskapene måtte omstrukturere og omorganisere, og endringene griper langt inn i eiers styringsrett. Etter vår oppfatning vil det samme langt på vei oppnås ved å kreve regnskapsmessig og operativt skille (nivå 3).

Vi mener det er viktigere at det er operativt skille enn selskapsmessig skille, slik man for eksempel valgte i Tine Råvare da Statens landbruksforvaltning gikk inn og regulerte organiseringen av Tines råvarevirksomhet. Tine Råvare ble ikke etablert som et selskap, men det ble ansatt egen leder med resultatansvar, og det ble innført krav om et tydelig regnskapsmessig skille.

At den foreslåtte delingen vil skape et tydeligere skille mellom den beskyttete virksomheten og den konkurranseutsatte virksomheten i kraftselskapene, er det liten tvil om. Den vil også lette myndighetenes tilsynsvirksomhet.

I høringsnotatet kommer det imidlertid ikke klart fram i hvilken grad og hvordan innvirkningene på eiers styringsrett er vurdert. Ved et skille av selskapet vil eier ikke lenger stå fritt til å optimalisere og samordne virksomheten. Selskapet vil ikke lenger stå fritt til å disponere sine ressurser på en optimal måte.

Motivet for at myndighetene ønsker at Norge, som det eneste eller få land i Europa, skal innføre en slik lovregulering, er for oss ikke tydelig, og den samfunnsmessige gevinsten synes ikke godt dokumentert.

Det vår erfaring at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) mener krav til nøytralitet blir tilstrekkelig ivaretatt ved bruk av et regnskapsmessig skille, slik det har blitt gjort fram til dags dato. Et så stort inngrep i eiers styringsrett bør begrunnes, og vi etterlyser derfor tydeligere mål på hva det er myndighetene ønsker oppnådd ved å gå så langt som lovforslaget gjør.