«Ulovlige» etikkregler i Sandefjord

Intervjuet viser hvor vanskelig lesekunsten er, særlig når man leser etiske regler antietisk - eller mener at reglene må tolkes slik at alt som ikke står der, gjør reglene ulovlig.

Når man også representerer en interesseorganisasjon som av en eller annen grunn mener seg berettiget til en plass i reglementet, blir det hele svært galt og upresist. Pressen har en tendens til å være som stormaktene og små barn - de tror alt skal dreie seg om dem.

Kristine Holm hevder derfor at etikkreglene i Sandefjord kommune bryter med de nye varslerbestemmelsene i arbeidsmiljøloven og påstår at «ansatte nå har en lovfestet rett til å varsle mediene om kritikkverdige forhold». De aller fleste vil vel da tro at det nå står i arbeidsmiljølovens § 2-4 - om varsling - at man kan varsle til mediene. Men det gjør det ikke.

Denne bestemmelsen viser til varsling etter interne rutiner, tilsynsmyndigheter og andre offentlige myndigheter, og at varslingen må være forsvarlig. Det er riktignok slik at de nye reglene i arbeidsmiljøloven er tolket, blant andre av Sivilombudsmannen, slik at en arbeidsgiver ikke kan reagere arbeidsrettslig på at en ansatt går til mediene med kritikk av kommunen så lenge dette er forsvarlig. Men dette er en åpning en ansatt har når man ikke har fått respons på varsling internt eller varsling til andre offentlige myndigheter eller tilsynsmyndigheter. Det er her mediene har en viktig oppgave for å hindre at kritikkverdige forhold i det offentlige blir skjult.

Men ingen bedrift - offentlig som privat - kan ha etiske regler som legger debatten om interne forhold til mediene. Det ville føre til helt uholdbare forhold på arbeidsplassen og er derfor først og fremst en intern sak eller en sak for tilsynsmyndighetene og fagforeningene. Ukritisk bruk av mediene er i en kommune også problematisk i forhold til personopplysningsvern og klientopplysninger.

De nye etikkreglene i Sandefjord kommune legger bevisst opp til stor åpenhet og er utarbeidet i henhold til den nylig endrede grunnlovens § 100 og Stortingets vedtak høsten 2006 om nye regler i arbeidsmiljøloven. Når Presseforbundet også hevder at reglementet legger opp til at varsling bare kan skje internt, er dette også faktisk galt. Reglementet legger opp til varsling til blant annet fagforening og tilsynsmyndigheter. Dette er som kjent ikke interne organer.

For å tilfredsstille arbeidsmiljølovens § 3-6 - om å legge forholdene til rette for varsling - har kommunen lagt opp til at man kan ta opp kritikkverdige forhold med kommuneadvokaten. Det er ikke slik Presseforbundet leser det - at dette er en plikt. Det er et tilbud til de som anonymt ønsker å ta opp forhold, som kan være vanskelige å ta opp med nærmeste ledelse, med en instans som ikke har etats eller personalansvar. Og reglene er ikke til hinder for andre løsninger under forutsetning av at det er forsvarlig.

Jurist Kristine Holm er også overrasket over at en ansatt som varsler ikke kan regne med å være anonym. Her blir igjen lese- og tolkekunsten satt på prøve. I kommunens regler står det at hovedregelen er at varslerens identitet skal være fortrolig. Men så har man lagt til for informasjonens skyld at i visse tilfeller så må identiteten fram på grunn av partsoffentlighet eller andre regler som kan tvinge kommunen til å røpe varslerens identitet.

Skrevet av: Ivar Otto Myhre