Det er ikke 16-åringene som kan berge den synkende valgdeltakelsen. Der får dagens voksne ta ansvaret selv, sammen med mediene, skriver Tore O. Sandvik.

Det er ikke 16-åringene som kan berge den synkende valgdeltakelsen. Der får dagens voksne ta ansvaret selv, sammen med mediene, skriver Tore O. Sandvik.

Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Uklokt å gi 16-åringer stemmerett

Det er bredt dokumentert at det ikke øker valgdeltakelsen om 16-åringer får stemmerett. Da er det få argumenter igjen for å senke stemmerettsalderen.

Aps stortingsgruppe har gått inn for at 16-åringene skal få stemmerett i kommune- og fylkestingsvalg. Det mener jeg både er uklokt og i utakt med et massivt flertall av våre velgere. Det skyldes ikke at jeg ikke liker 16-åringer – tvert imot.

Det er altfor mange i samfunnet som ønsker å dytte voksengrensen nedover i aldersgruppene.

Myndighetsalderen i Norge følger av Barnekonvensjonen. Artikkel 1 sier du er barn under 18 år. Du skal normalt ikke fengsles og helst få andre straffereaksjoner ved lovbrudd, selv om det i svært sjeldne tilfeller finnes unntak. Du kan ikke inngå juridisk bindene kontrakter, styrer ikke egen økonomi, og de fleste av oss mener det er fornuftig at ungdom fullfører skolen før de for alvor trer inn i voksenlivet.

Å være barn innebærer en ansvarsfrihet som det er en egenverdi å ta vare på. Alvoret, ansvaret og pliktene kommer tidsnok. Det er foreldrene som sørger for familiens inntekt, at 16-åringen har det hun/han trenger, som mat, tak over hodet og det som trengs for nødvendig livsopphold. De setter grenser for å ivareta dem og tar beslutninger som gjør at dagene kan brukes til skole, fritid med venner og aktiviteter.

Noen har før oss kjempet for å gjøre barne- og ungdomstida mer ansvarsfri enn da 15-åringer reiste til sjøs eller måtte arbeide istedenfor å få gå på skole. Det er en egenverdi med den frie ungdomstid.

Det er et prinsipp i valgloven at med stemmerett følger valgbarhet og vice versa. Med andre ord må det også være slik at 16-åringer må kunne velges, om de har stemmerett.

Mange argumenterer prinsipielt med at 16-åringer må få stemmerett siden de kan dømmes av lover de ikke kan påvirke. I og med at lovene i Norge vedtas av Stortinget, må i så fall 16-åringene da ha stemmerett også i stortingsvalgene, og dermed også kunne velges dit.

Det finnes modne, kloke og svært dyktige 16-åringer, men jeg mener det er utfordrende at en aldersgruppe vi formelt definerer som barn, som ikke kan inngå juridisk bindende kontrakter, ikke har myndighet over egen økonomi og som vi primært vil skal ha skole som hovedgeskjeft, skal kunne velges til verv hvor de skal ta beslutninger de i privatlivet ikke har myndighet til. Dette i en alder hvor de fleste av dem fortsatt har innetid hjemme hos foreldrene.

Å ta stilling til og/eller styre en kommune eller fylke medfører også ansvar for å skaffe seg kunnskap og balansere ulike behov knyttet til alt fra barnehage til eldreomsorg, samferdsel og økonomi.

Jeg mener det har en egenverdi at barn skal slippe å ta disse valgene. Det er voksnes ansvar, og 16-åringer er ikke voksne eller myndige, selv om mange av dem er klokere og mer bevisste enn mange voksne. Å bruke fritida si som lokal folkevalgt på å lese endeløse dokumenter, delta på høringer og balansere ulike hensyn for kommunens eller fylkeskommunens ansvarsoppgaver, er en oppgave for voksne.

At noen superengasjerte og oppdaterte 16-åringer gjerne vil dette, mener jeg ikke trumfer dette hensynet. Det er altfor mange i samfunnet som ønsker å dytte voksengrensen nedover i aldersgruppene. Dette er et større problem enn det motsatte. Jeg mener dette er et ansvar vi ikke trenger eller bør legge på barn. Jeg er faktisk overrasket over at Barneombudet ikke ser disse dimensjonene.

Det er bredt dokumentert at det ikke øker valgdeltakelsen om 16-åringer får stemmerett. De stemmer i litt større grad enn 18-åringene som stemmer for første gang, men to år etter, viste det seg at valgdeltakelsen deres som 18-åringer ikke var høyere enn de 18-åringene som ikke hadde fått stemme i forsøkene to år før.

Når dette ikke øker valgdeltakelsen nevneverdig, er det få argumenter igjen. Det er ikke 16-åringene som kan berge den synkende valgdeltakelsen. Der får dagens voksne ta ansvaret selv, sammen med mediene.

Det blir ikke enklere med et offentlig ordskifte som blir stadig mer polarisert, og hvor fakta oftere sidestilles med påstander der algoritmene styrer oss mot endimensjonale ytringer. Det er lite rom for nyanser og helhetstenkning, slik virkeligheten faktisk er.

Vi som har hatt opptil flere 16-åringer i huset, synes de er fabelaktige. De voksne i Norge har ikke skapt et samfunn som skulle tilsi at barna må få stemmerett for å reparere det. Norge er ett av de beste og tryggeste landene på kloden å vokse opp i, selv om mye er ugjort.

Det betyr ikke at det ikke er generasjonsforskjeller i hva som er riktig og viktig å prioritere, eller at vi ikke skal lytte til ungdom under 18 år. Det gjør vi. Og om to år er dagens 16-åringer myndige med stemmerett.

Barne- og ungdomstida har en egenverdi i seg selv. Vi blir tidsnok voksne, på godt og vondt. Med ansvar følger plikter. Vi er voksne mesteparten av livet, og vi bør verne om den ansvarsfrie delen av livet så lenge som mulig.