Uholdbart om gevinster ved kommunesammenslutninger

Sommeren 2002 presentere SSB teoretiske beregning som viste store utgiftsgevinster ved drastiske kommunesammenslutninger. Ved en reduksjon fra 434 til 217 kommuner var besparelsen 2,7 milliarder og ved en reduksjon til 90 kommer 4,1 milliarder. Dette gjelder kroneverdien i 2002. For å få et inntrykk av hva disse milliardbeløpene betyr i praksis er de her omregnet til årsverk. Jeg har brukt kr 600.000 per årsverk, og hvis man mener dette tall er feil, så kan man bruke et annet tall og dividere selv.

På side 29 er det beregnet at sammenslåing av Ramnes og Våle (til den senere Re kommune) vil gi en gevinst på 20,1 millioner kroner per år eller ca. 33 årsverk. Innlemmelse av Frei i Kristiansund skulle spare 15,8 millioner kroner eller ca. 26 årsverk, mens innlemmelse av Skjerstad i Bodø, side 30, skulle spare 4,2 mill. eller ca. 7 årsverk. Disse tre sammenslutningene er gjennomført på frivillig grunnlag, men det ser ikke ut til at det er spart et eneste årsverk. Rapport nr. 258, 2009 fra Telemarksforsking om «Frivillige kommunesammenslutninger 2005 – 2008», som dekker sammenslutningene i Bodø og Kristiansund er påpasselige ikke å omtale verken SSB-rapporten eller utgiftsbesparelser. Årsaken er åpenbart at det ikke er noen besparelser å skrive om.

På side 32, hevdes det at sammenslåing av de seks nordøsterdalskommuner (Alvdal, Folldal, Os, Rendalen, Tolga og Tynset) vil gir en samlet besparelse på 56,9 millioner kroner per år eller ca. 95 årsverk. Disse kommuner har i dag samlet noe over 1.000 årsverk, slik at det vil dreie seg om en bemanningsreduksjon på ca. 10 prosent. En slik nordøsterdalskommune vil ha et areal på 9.444 kvadratkilometer, som er større enn det samlede areal til Akershus og Østfold fylker (9.100 km²). Den som tror det blir enkelt å levere gode tjenester i en slik monsterkommune må vel ha et forholdsvis teoretisk forhold til virkeligheten.

I Danmark har man gjennomført en større kommunereform fra 1. januar 2007 med en reduksjon fra 271 til 98 kommuner. Totaleffekten er per september 2008 en økt bemanningen på ca. 1.600 akademiske stillinger. Økt profesjonalisering og byråkratisering går hånd i hånd.

Konklusjonen må bli at SSBs modellberegninger har preg av å være en virkelighetsfjern regneøvelse. La oss derfor slippe høre mer om disse tankeeksperimentene i fremtiden.