Tøv med tall i Kommunal Rapport

Kommunal Rapport er en sentral kunnskapskanal for skoleeiere og skoleledere i Norge. Som skoleforskere og forskere på ledelse i skolen ble vi også oppmerksomme på dette oppslaget. Det harmonerte ikke med den kunnskap vi har om ledelse i norsk skole, og vi forsøkte derfor å finne grunnlaget for utsagnet om stresseksplosjon, eller som det heter på forskingsspråket: Gyldigheten til utsagnet.

Tallene i artikkelen er frambrakt av Skolelederforbundet, som igjen har hentet dem fra YS’ Arbeidslivsbarometer for 2015.

Vi har gått inn i barometerets datagrunnlag, som er offentlig tilgjengelig. Der viser det seg at skoleleder ikke er en egen kategori. Ifølge fagansvarlig for YS-rapporten må «skoleleder» konstrueres, og det gjøres ved å krysse forskjellige variabler som stat/offentlig sektor, utdanningssektor samt lederbakgrunn.

Dette er en høyst kritikkverdig framgangsmåte når hensikten er et utsagn om skoleledere. Man vet ikke om det er skoleledere som har svart, og står igjen med en vag antakelse. Det er derfor misvisende å bruke betegnelsen «skoleleder» uten å presisere at det er en konstruert kategori.

For det andre viser det seg, dersom man bruker framgangsmåten som beskrevet over, at man står igjen med et antall respondenter som langt fra er tilstrekkelig for å tilfredsstille de mest tolerante krav til gyldighet. Vi har brukt framgangsmåten som beskrevet ovenfor til å konstruere kategorien «skoleledere» i datamaterialet. Det viser seg da at rundt 30 personer står igjen som antatte skoleledere. Utsagnet om «stresseksplosjon» baserer seg dermed på utsagn fra rundt 30 personer!

Sannsynligheten for at disse 30 skulle kunne representere de over 10.000 skoleledere (rektorer, assisterende rektorer, avdelingsledere, etc.) som finnes i Norge, er helt minimal, spesielt når de 30 ikke er framkommet gjennom et tilfeldig uttrekk av skoleledere i hele landet, men konstrueres som skoleledere i et større datamateriale hvor det ikke er gjort noen forsøk på å sikre representativitet når det gjelder skoleledere.

Etter innspill fra oss, har Kommunal Rapport endret oppslaget på nettsiden og presisert at utsagnet om stresseksplosjon baserer seg på utsagn fra 30 skoleledere. Men artikkelen er fremdeles misvisende, for tittelen henviser generelt til skoleledere, og det står at «30 skoleledere har deltatt i nasjonal undersøkelse». Det er som sagt bare noe vi kan anta.

At det bygges politikk ut av disse tallene, slik vi ser både Skolelederforbundet og KS med forhandlingsleder i spissen gjøre i artikkelen, kan ikke tilskrives utsagnet om stresseksplosjons manglende gyldighet. Men det forundrer oss at tallene uten videre betraktes som riktige. I hvert fall burde kjennskap til forsking rettet mot skoleledelse tilsi en langt større forsiktighet når det gjelder utsagn om skolelederes hverdag.

Denne forskingen viser tydelig at dersom det er stress blant skoleledere, så er det andre ting enn forholdene i artikkelen som er utslagsgivende. For eksempel er det dokumentert at det skoleledere oppfatter som den «tyngende administrasjonen» henger sammen med i hvor stor grad ledelsen klarer å organisere ledelse på en god måte. Dette innebærer blant annet at øverste leder (rektor) må skjønne, som all ledelsesforsking framhever, at ledelse ikke er en person, men en funksjon.

Dernest er administrasjon lang mindre tyngende der hvor ledelsen etablerer tillit hos de ansatte og derigjennom både delegerer og gir ansvar til ansatte. TALIS-undersøkelsen viser også at norske rektorer ikke skiller seg vesentlig fra rektorer i andre land når det gjelder jobbtilfredshet, og at jobbtilfredsheten er gjennomgående høy.

Om det er en opplevelse av økt stress, så er dette neppe noe som vil undergrave at rundt 95 prosent av norske rektorer i ungdomsskolen sier at de ville valgt å bli skoleleder dersom de kunne velge yrke igjen.

TALIS-tallene er basert på utsagn fra bare 53 rektorer, men der er det sikret at disse er representative for de 1.226 rektorer ved ungdomsskoler/skoler med ungdomsskoletrinn som utgjør populasjon av skoler, og standardfeilen er på 5 prosent.

Forskjellen mellom skoleledere og skolelederes rolle er betydelig i Norge. Det vil alltids være noen som opplever stress som et problem. Men man må da se på dette problemet i den konteksten det opptrer. Det er antakelig helt lokale forhold og muligens også individuelle aspekter som er utslagsgivende, ikke generelle trekk ved skolen eller skoleledelse. Det er derfor helt feil å utforme en generell politikk ut fra noen få individers oppfatninger, som eksemplifisert i oppslaget i Kommunal Rapport, hvor en påstand baseres på oppfattelsen fra 30 personer vi kun kan anta er skoleledere.