Annonse
Debatt
Ta utfordringen!
Norske skoleelever er mye dårligere til å lese og regne enn jevnaldrende europeiske skolebarn. Forsøkene er mange på å forklare hvorfor et av de landene som putter flest ressurser inn i skolen, får så lite igjen. Ikke minst opplever vi en runddans der verken lærere, statsråder, kommunestyrer, elever eller foreldre akter å sitte igjen med skylda for at det står så dårlig til.
Det har likevel skjedd noe i norsk skoledebatt. Nasjonale prøver og PISA-undersøkelser blir ikke lenger utsatt for langvarige metodediskusjoner. Selv om resultatene fra nasjonale prøver ikke er en fullstendig fasit på nivået på din skole, er vi forbi stadiet der vi ikke vil ta inn over oss det faktum at elevene gjør det altfor dårlig.
Noen skoler har gjort noe med det. Årum skole har på to år gått fra å være den dårligste, til å bli blant de aller beste i Fredrikstad. Elevene på Stokmarknes barne- og ungdomsskole trosser trenden i Nordland, blant annet takket være skolebiblioteket, som er Årets bibliotek 2007.
De skolene som kommer dårlig ut av årets prøver, kan enten velge å avvise problemstillingen, eller ta testene som en utfordring. Antakelig er læreevnene sånn noenlunde likt fordelt landet over, men systematikken og hvordan elevene følges opp både på skole og i hjemmet, kan variere voldsomt.
Hvordan bli bedre? Antakelig vet vi for lite om hva som virker. Hvorfor har for eksempel ikke satsingen på datautstyr ført til bedre resultater? Kan data faktisk hemme utviklingen? Slike spørsmål må stilles i jakten på gode løsninger som virker.
Kommunene må uansett se på hva de flinkeste gjør, og dra nytte av deres lærdom. Resultatene er nemlig også en utfordring til kommunepolitikerne. Som skoleeiere må de interessere seg for innholdet i skolen, ikke bare hvor mye den koster. Det bør være helt naturlig for enhver kommune å ha mål i budsjettet som handler om elevenes kunnskapsnivå. Dit er det dessverre langt igjen.
opp
