Debatt

Svekker pasienters klagerett

Pasientens muligheter til å klage og få omgjort vedtak må ikke svekkes i den nye helse- og omsorgsloven, mener Forbrukerrådet.

Kan småkommunene, gitt dagens kommunestruktur, være i stand til sikre kvalitet i de tjenestene de har, og nå vil få ansvaret for, som følge av samhandlingsreformen?

Forbrukerrådet er positive til at en tar sikte på å lovregulere kommunens overordnede ansvar for nødvendige helse- og omsorgstjenester. Men vi setter spørsmålstegn ved den enkeltes mulighet til å klage og få omgjort vedtak. Hvilket mandat skal klageinstansen ha overfor kommunene?

Departementet ønsker å styrke det kommunale handlingsrommet. Vi er ikke motstandere av kommunalt selvstyre, det bidrar til gode, lokale og effektive løsninger på mange områder. Men klageinstansen skal under behandlingen av klage «legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn». Spørsmålet er hvordan dette slår ut overfor enkeltpersoner med behov for hjelp.

Vi viser her til professor Jan Fridthjof Bernt som sier: «At de fleste klagesaker ikke angår den generelle organisering av kommunens helse- eller omsorgstjenester, men det helt konkrete skjønn som er utøvd overfor den enkelte borger (…) At den utvidelsen av kommunens skjønnsfrihet i enkeltsaker som her foreslås, i praksis ikke er en skjerming av et politisk skjønn utøvd av folkevalgte, men av et byråkratisk skjønn utøvd av kommunalt tilsatte, uten nevneverdig politisk kontroll».

Forbrukerrådet er enig i Bernts syn om at begrepet «legge stor vekt på» er en svekkelse av pasienters rettigheter, og at en bør ta ut ordet «stor». 

Departementets forslag innskrenker også klageorganets mulighet til selv å kunne treffe nytt vedtak i stedet for det påklagde vedtaket. Kommunen kan gjenta sitt tidligere vedtak og det eneste borgeren kan gjøre, er å klage på nytt – med samme usikre utfall. Og selv der kommunen lojalt følger signalene fra klageinstansen, vil en slik regel i alle fall medføre ytterligere forsinkelser før borgeren får det hun har krav på. Ofte gjelder det borgerens livssituasjon her og nå – nødvendig helsehjelp og omsorg. Her kan man ifølge Bernt hevde at «justice delayed is justice denied». Loven bør åpne for at klageorganet kan fatte nytt vedtak der dette er naturlig gitt sakens faktum. 

Dette vil styrke pasientens rettigheter i stedet for å svekke dem.

Powered by Labrador CMS