Streikeslitent resultat

Hvis de 45.000 kommuneansatte opplevde noen streikerus etter 13 dager, så kommer bakrusen i lønnsoppgjøret neste år.

For ikke å sprenge kommunenes lønnsrammer i år, ble partene enige om at flere av tilleggene skal gjelde fra juli og august – ikke mai, som er vanlig. Dermed vil kommunene merke tilleggene for fullt først neste år.

Minst 2,5 prosent av rammen for lønnsoppgjøret i 2011 er allerede avtalt og utgjør det såkalte overhenget. Det kan bli så lite som null å forhandle om neste år, sier KS’ forhandlingsleder Per Kristian Sundnes til Kommunal Rapport.

Etter at meklingsmann Dag Nafstad offentliggjorde den godtatte skissen i går ettermiddag, startet forhandlingslederne på begge sider en hard verbal kamp om hvem som vant streiken. Ikke noe fagforbund vil streike til ingen nytte, og ingen arbeidsgiver vil innrømme at streik virker noe særlig.

Som vanlig i et streikeresultat er ikke tallenes tale særlig klare. De varierer etter hvem som taster på kalkulatoren, og hva man sammenligner med.

Sammenlignet med KS’ siste «offisielle» tilbud i forhandlingene, kan arbeidstakerne flagge med en betydelig gevinst. Men for å vurdere virkningen av streiken, er det mer rimelig å sammenligne med hva som lå på bordet fra KS da streiken startet.

Rammen på resultatet er 3,4 prosent, mens KS tilbød 3,3 prosent i siste runde av meklingen – det samme som i staten. Altså en økning på 0,1 prosent.

KS strakte seg til å redusere den lokale potten fra 1,4 prosent til drøyt 1 prosent i løpet av meklingen. Streiken reduserte det til en lokal pott på 0,85 prosent i år, og 0,25 prosent som er skjøvet til neste år, slik at den samlet faktisk er litt større enn ved inngangen til streiken. Men: Arbeidstakerne har fått gjennomslag for enda sterkere likelønnsføringer på årets pott, og for at potten som er satt av neste år skal gå til å løfte dem som har tatt etter- og videreutdanning.

13 dager med streik har ikke brakt mye mer penger på bordet, men de streikende har oppnådd å redusere den lokale potten og få noe mer av tilleggene sentralt.

Men streikeresultatet kan ikke bare måles i gjennomslag for penger og prinsipper. Streik er også en symbolsk markering og en kamp om dagsordenen og opinionen. Her kan begge sider ha oppnådd resultater.

For LO, Unio og YS var det viktig å sette likelønn kraftig på dagsordenen. Det klarte de i stor grad i begynnelsen av streiken. Etter hvert skiftet medienes fokus mer mot søppelberg og stengte barnehager. Det er også et vendepunkt for å vurdere å avslutte streiken.

For Unio, og dels LO, har det vært viktig å presse regjeringen til å innfri Soria Moria-løftet om å bidra til et likelønnsløft i offentlig sektor. Det lyktes ikke nå, men streiken kan ha lagt et grunnlag for å påvirke likestillingsminister Audun Lysbakkens (SV) arbeid med stortingsmeldingen om likelønn i høst.

For KS er det ikke så viktig å vinne den brede opinionens sympati. For KS er medlemskommunene og statlige myndigheter de viktigste målgruppene i et lønnsoppgjør – i tillegg til å beholde et godt forhold til de ansatte i kommunene.

Det er vanskelig å vinne opinionen for prinsippet om lokale forhandlinger, men indremedisinsk er det viktig for KS å stå hardt på det. For de aller fleste kommuner av en viss størrelse er det viktig å forhandle lønn ut fralokale behov og ønsker.

For KS er det også viktig å få fram at kommunene har stramme økonomiske rammer og begrensede frie inntekter. Gjennom hele lønnsoppgjøret har KS vært krystallklar på at de ikke ønsker en likelønnspott fra regjeringen. Kommunene vil ikke ha mer øremerkede midler, men større frie inntekter.

Når resultatet av streiken ligger så nær tilbudet som lå på bordet da den startet, er det grunn til å spørre begge parter hvorfor det tok så mye som to uker å bli enige. Da møter man litt unnvikende svar om standpunkter som må modnes og streikers dynamikk. For innbyggernes skyld er det grunn til å se om modningstiden for standpunktene kan kortes ned i en mer effektiv forhandlingsprosess neste gang.