Stoltenberg forteller bare halve sannheten

Valget i 2005 dreide seg i stor grad fra Arbeiderpartiets side om å gi lovnader på vegne av kommunene, love mer penger til kommunene og angripe Erna Solbergs kommuneøkonomi.

Derfor har alle de rødgrønne politikerne nå pugget følgende setning: «Regjeringen har i løpet av denne stortingsperioden sikret kommunene i underkant av 32 milliarder kroner mer i samlede inntekter.» Problemet er at dette tallet bare forteller halve sannheten. Målet er å gi velgerne inntrykk av at kommunene nå har 32 milliarder mer å bruke til å løse de samme oppgavene som for tre år siden. Det skulle jo bety bedre kvalitet, kortere køer og bedre tilbud. Men Stoltenberg vet godt at alle saker har to sider - selv et kommunebudsjett. På andre siden i kommunebudsjettet må en ta hensyn til prisstigning, lønnsøkning, pensjonsutgifter, oppgaveendringer, flere innbyggere og alderssammensetningen.

Regjeringens eget tekniske beregningsutvalg for kommuneøkonomi har sett på begge sider. I sin rapport for oktober 2008 presenterer de dermed utviklingen i kommunesektorens samlede inntekter, korrigert. Her er svaret:

Rad 3 forteller oss utviklingen, og ikke minst forskjellen mellom Erna Solbergs periode og Stoltenbergs perioden. Tallenes tale er klar. Veksten i Solbergs periode var på 4,2 %, mens den under Stoltenberg har vært på 4,3 %. Solberg var nødt til å stramme inn i kriseåret 2003, men hadde en jevn og forutsigbar vekst i 2004 og 2005. Stoltenberg tok et stort løft i 2006, men har i realiteten hatt nullvekst siden.

Dette forklarer også det faktum at kommunesektoren ved regjeringsskiftet i 2005 var i balanse med et årsresultat på over 3 %, mens den ved utgangen av 2008 leverte det dårligste resultatet noensinne, med et negativt resultat hvis en holder utenom Oslo. Stoltenberg ga svært mye penger til kommunene i 2006 og skapte forventninger om at veksten skulle fortsette. Det hadde han ikke planer om. Dermed kom kostnadsveksten i kommunene ut av kontroll, samtidig som regjeringene leverte kommuneopplegg med nesten null vekst i frie inntekter.

Mange vil kanskje som kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa hevde at det at kommunene i 2008 i hovedsak går med underskudd ikke er så farlig for det er bare uttrykk for at de har ansatt flere folk. Men da har en glemt diskusjonen om malingen som skreller av veggene og guttedoene som ingen orker å gå på. Hele poenget med en målsetting om at kommunene skal ha et årsresultat på 3 % er at de skal være i stand til å håndtere investeringer og vedlikehold.

Stoltenberg kan godt gjøre morsomme poenger ut av at de 32 milliardene jo ikke har forsvunnet. Men spørsmålet er hva de er forsvunnet til. Det er i all hovedsak ikke til bedre tjenester for innbyggerne, men å opprettholde standarden fra 2005. Det var vel ikke valgløfte?