Sterke følelser om sykefravær

Få politiske saker vekker så sterke følelser som sykefravær. Oppgjøret mellom LO-leder Gerd-Liv Valla og arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen i 2006 var knallhardt.

Mens Hanssens strategi var å overrumple LO og de andre partene i arbeidslivet, følger regjeringen nå spillereglene.

Det kom ikke som noen stor overraskelse da statsminister Jens Stoltenberg på LO Stats konferanse sist uke varslet endringer i avtalen om et inkluderende arbeidsliv. Regjeringen og partene i arbeidslivet er i løpet av høsten blitt enige om at IA-avtalen skal videreføres, men at den må fornyes, når den går ut ved nyttår. Fristen er satt til 1. mars.

 Statsministerens tale var likevel et sterkt politisk signal om at regjeringen mener endringer er helt nødvendig. Etter reaksjoner fra arbeidslivets organisasjoner, virker det ganske klart hva som vil skje.

Arbeidsgiverne vil måtte ta 10–20 prosent av regningen for fraværet utover 16 dager, som nå betales av folketrygden. Det skal stimulere arbeidsgiverne til sterkere oppfølging. Det nye siden 2006, er at kostnaden skal kompenseres.

Arbeidstakernes rettigheter i sykelønnsordningen skal ikke svekkes. Karensdager eller reduserte ytelser er uaktuelt. Men de må akseptere er ett eller flere «tiltak av administrativ karakter», som normer for sykemelding ved ulike diagnoser eller at andre leger enn fastlegen skal vurdere sykmeldte.

Men det er selvsagt ikke uproblematisk å adoptere tiltak fra den svenske høyreregjeringen – selv om de har virket der.

I sin åpningstale på Fagforbundets landsmøte stilte Jan Davidsen seg svært kritisk til Stoltenbergs forslag, men etterpå vil verken han eller LO-leder Roar Flåthen avvise dem.

Virkeligheten har tatt igjen debatten, og det er vanskelig for LO å motsette seg alle endringer.

Ingenting ser ut til å bite på sykefraværet. IA-avtalen er en fiasko når målet var 20 prosent reduksjon og resultatet er null. Sykefraværet kan komme til å øke med 10 prosent i år, ifølge Arbeidsdepartementet.

Økningen er størst i privat sektor, men nivået er fortsatt høyest i kommunesektoren, med 8,7 prosent.

Kvalitetskommuneprogrammet har vært noe mer vellykket enn IA-avtalen. Sykefraværet i de 140 kommunene som deltar er nå 0,4 prosent lavere enn i kommuner som ikke er med. Det utgjør så mye som 300 millioner i årlig innsparing.

Enkelte innsatskommuner har lyktes spesielt godt. Vi har nominert prosjektleder Siren Vetnes Johannessen til Årets kommuneprofil 2009 for hennes arbeid i Mandal. Fraværet i sørlandskommunen er redusert fra 9 til 6 prosent siden 2003.

Suksesskriteriene er de samme i kommuner som har lyktes: Nært samarbeid med ansatte og tillitsvalgte, aktiv oppfølging av sykmeldte og sykefravær som klart lederansvar.

Samtidig som partene i arbeidslivet, under press fra statsministeren, vurderer kjappe administrative tiltak, bør de vurdere å gjøre mer av det som har virket i Norge.

Det kan virke som et kjempeparadoks: Vi er sykest i verdens beste land å bo i. Men kanskje er det helt logisk. Vi bruker de velferdsordningene vi har.

Småbarnsforeldre kan for eksempel delta langt mer i yrkeslivet i Norge enn i de fleste andre land, med fødselspermisjon og barnehageplass. Men disse ordningene er ikke alltid nok, og sykemelding blir en nødløsning.

Misbrukes ordningen, eller er dette prisen for høy sysselsetting? Svaret er nok at prisen uansett er blitt for høy. Og det er ikke så mange gode grunnertil at sykefraværet i Norge skal være så mye høyere enn i Sverige og Danmark.