Stemmefiske med seddelbunke

Det er knapt et eneste hemmelig tall igjen i statsbudsjettet som skal legges fram 5. oktober. Åslaug Haga (Sp), Liv Signe Navarsete (Sp) og Trond Giske (Ap) har de siste ukene reist landet rundt og lekket opplysninger om neste års kommuneøkonomi, veiprosjekter og kulturtiltak. I valgkamp ser alt ut til å være lov, og statsrådene kunne ikke motstå fristelsen.

Giske selv innrømmer åpent i Dagens Næringsliv at utspillene om alt fra spaserstokkmidler til kulturkort for ungdom er en nøye planlagt PR-strategi. Det har sikret ham gode oppslag landet rundt, i likhet med Navarsetes løfter om veipenger.

Budsjettlekkasjer er ikke noe nytt. Hvert år vil gjerne statsrådene få oppmerksomhet og god PR om sine hjertesaker, og å gi journalister eksklusiv informasjon i forkant av statsbudsjettet er en kjent øvelse. Avisene kan skilte med saker ingen andre har, og statsråden kan sole seg i glansen en stund.

Det nye i denne valgkampen er både at lekkasjene er så omfattende, og at regjeringen lekker tall som tidligere har vært umulig å få ut på denne tiden av året. Kommunaldepartementet offentliggjorde fire dager før valget det nyeste skatteanslaget for kommunesektoren. Dette er vanligvis informasjon Finansdepartementet knuger som en statshemmelighet fram til statsbudsjettet offentliggjøres.

Men som vanlig kommer statsbudsjettet etter valget. Fristelsen for å drysse 2 ekstra milliarder kroner over kommunesektoren ble sikkert for stor for kommunalministeren - det kunne jo gi ekstra PR i valgkampinnspurten.

Hvordan skatteanslaget endrer seg i løpet av året, er svært viktig informasjon for kommunene. Det har i alle år vært helt uforståelig at nye anslag ikke publiseres så snart de foreligger. Spesielt i de årene der inntektene blir lavere enn antatt, er det kritisk for kommunene å få så sentral styringsinformasjon så raskt som mulig, for å kunne justere kursen.

Derfor er Hagas offentliggjøring av skatteanslaget bra, hvis det er begynnelsen på en ny linje, der nye anslag offentliggjøres fortløpende, uavhengig av regjeringens øvrige timeplan. Hvis dette bare var et valgkamputspill for å kapre nye Sp-stemmer i innspurten, var det ganske enkelt et simpelt spill for å slå politisk mynt på andres penger.

Som flere politiske motstandere påpekte, er dette ikke nye penger regjeringen deler ut til kommunene. Milliardene kommer fordi det går meget godt i Norge, og kommunene får akkurat den andelen de har krav på, slik den ble vedtatt i Stortinget før jul i fjor.

Med sine pengedryss over det ganske land, har den til enhver tid sittende regjering selvfølgelig en fordel i valgkampen. Det er alltid mulig å gi noen millioner her og der og framstå som den rette regjeringen for din kommune. I år er det også mye å ta av, med store oljeinntekter på vei inn i statsbudsjettet.

Hvor mange stemmer Sp fikk som følge av utspillet om ekstramilliardene, vet vi ikke. Partiet var i siget i slutten av valgkampen og holdt stillingen sammenlignet med 2003. Det var en prestasjon, i et land der andelen velgere som bor i Sp-styrte kommuner stadig synker.

Ap gikk fram og må være rimelig fornøyd med å ha blitt det klart største partiet. Det kan det se ut som lekkasjene fungerte etter hensikten.

Skrevet av: Ole P. Pedersen