Stedsutvikling på dagsordenen

I januar begynte 20 nye masterstudenter på det treårige distansestudiet i stedsutvikling ved Universitetet i Tromsø. Dette er masterkull nr. 2, det første kullet fullfører sin utdanning i juni. Studentene kommer fra hele landet – både fra storbyer og småkommuner. Hva kan den etter hvert omfattende interessen for steder og stedsutvikling komme av, og hva kan forskning på dette feltet føre til av forbedringer i landets byer, bygder og fiskevær? I ei tid der raske og hyppige flyttebevegelser preger både i arbeidsliv og dagligliv, er det nærmest et paradoks at stedet er kommet så sterkt i fokus.

Oppmerksomhet mot sted kan tolkes som en reaksjon på den tiltakende mobiliteten i samfunnet. Det som før var selvsagt, nemlig at stedet «er der», er noe som mange føler er i ferd med å gå tapt. For det andre er interessen for sted en oppfølging av kritikken mot «sektor»-samfunnet. Vi har fått næringsutvikling, bedre skole, helse, kultur osv., men styrt av byråkratier og profesjoner som er opplært til bare å forholde seg til egen virksomhet, egne kunder og egne brukere. Men med utgangspunkt i sted skapes det sammenheng på tvers av sektorer, man kan utøve tverrfaglig samarbeid og finne fram til bedre løsninger på mange problemer.

I løpet av de siste årene har forskere ved flere institusjoner opparbeidet en betydelig kompetanse på steders evne til å fostre innovasjon og entreprenørskap, og på hvordan det lokale demokratiet engasjerer seg i stedsutvikling. Stedsutvikling skjer ved å ta i bruk samarbeid som styringsform, mellom kommune, stat, næringsliv og frivillig sektor. Videre har forskere vist hvordan overgangen fra industristeder til steder preget av tjenesteyting og reiseliv har ført til nye identiteter og bruksmåter av byer, bygder og fiskevær. Stedsforskningen ved Universitetet har for eksempel sammenlignet denne type utvikling i Nord-Norge med tilsvarende steder i Nordvest-Russland, Sverige, Finland, Island og Canada. Og nye studier er på vei; i dag arbeider 5 doktorgradskandidater ved vårt nordligste universitet med avhandlinger innenfor dette feltet.

Stedsforskning er et felt hvor mange faglige tradisjoner møtes. Ulike fagfolk må til for å fange opp det som skjer innen bedriftsutvikling, demokratisk deltakelse, omdømmebygging, identitet og engasjement. Det påvirker stedsidentitet at folk ikke lenger bare er knyttet til hjemsted eller bosted, men kanskje til flere steder, betinget av ulike faser i livsløpet. For lokalbefolkningen kan det også handle om å få tilgang til kunnskap for å forbedre stedskvaliteten, slik at stedet blir mer attraktivt for investeringer og tilflytting utenfra. Bidrag også fra fag som sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging må til om en skal forstå det moderne stedets dynamikk og muligheter.

Hvordan kan stedsforskning komme til nytte? Ett svar er knyttet til ideen om ”det attraktive stedet”. Et av de raskest voksende områdene innen markedskommunikasjon er «place branding» og «place marketing». Omdømmebygging av steder kan betraktes som en av de nye måtene å drive stedsutvikling på. Et utall norske steder deltar i dag i en eller annen form for omdømmebygging, i den hensikt å trekke til seg turister, kompetent arbeidskraft og investorer, samt for å skape «bolyst», kulturell mobilisering og stolthet. Den store interessen for steders omdømme skyldes kort sagt en tro på at i en global økonomi vil steder med en unik og synlig identitet ha etkonkurransefortrinn.

Ett annet svar er at stedsforskning kan bidra til et mer levende lokalt demokrati. Ved å legge seg «tett» på hvordan ressurser fordeles gjennom budsjettering, valg og byplanprosesser, har forskerne blitt involvert i nye måter å organisere medvirkning på, for eksempel gjennom aktiv deltakelse i et prosjekt som «Byutviklingens År» i Tromsø.

En god, praktisk anvendelse av kunnskap stiller på sin side krav til kompetanse for dem som gir seg i kast med praktisk stedsutvikling. Etterspørselen etter utdanning på feltet er stor, ikke minst fra den voksne studenten i arbeid, som deltaker i etter- og videreutdanning. Det er for å møte dette behovet at UiT som det eneste lærestedet i Norge har opprettet masterutdanning i stedsutvikling.

Sted betyr mye for den enkelte. Ingen av oss er likegyldige til bygningsmessig forfall eller utrygge gater. Solid kunnskap, nyskapende næringsutvikling og kompetente politikere er imidlertid ikke nok: Kvaliteten ved et sted er faktisk avhengig av at folk flest bryr seg og stiller opp, i organisasjonsliv, i lokalpolitikk, gjennom nabonettverk eller ved å tenke over de valg vi foretar i dagliglivet. Ettersom steder er under konstant endring er stedsutvikling en særdeles relevant arena for et samfunnsengasjement som kan utgjøre en forskjell.