Debatt

Stebarnet i kommunal forvaltning?

Vedlikeholdsetterslepet i bygg og vei er formidabelt og gjelden fortsetter å øke i kommunene. Dette er viktige faktorer som om noen år vil føre til vesentlig innskrenking i kommunesektorens handlingsrom.

Kommunesektoren eier og har ansvar for om lag 80.000 km vei og 25–30 mill kvm bygg. Vedlikeholdsetterslepet på denne realkapitalen er på minst 150 mrd. kroner. I kampen om kronene i kommunesektoren ser det ut til at drift og vedlikehold av sektorens realverdier taper. Dette rammer innbyggerne på flere måter: De opplever slitte veier og bygg som kan gå ut over helse og sikkerhet. I tillegg forringes verdiene av tidligere investert kapital i vei og bygg. I neste omgang fører dette til økt investeringsbehov, og trolig dårligere tjenestetilbud til innbyggerne. Dette er dårlig utnyttelse av fellesskapets midler.

Undersøkelser viser en rekke årsaker til at kommunesektorens bygg og veier ikke er blitt ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Tre viktige faktorer er:

• Prisutviklingen i byggenæringen

• Lokalpolitikernes lojalitet til sentrale politikeres satsingsområder går på bekostning av vedlikehold

• Noe mangelfull kompetanse om bygg og veier

En studie KS fikk gjennomført i januar 2008 viste at utviklingen i byggekostnader for næringsbygg økte med 100 prosent fra 1998 til 2008. SSBs byggekostnadsindeks for boligblokker viste en økning på 42,5 prosent i samme periode. Det er sistnevnte kostnadsindeks som legges til grunn ved Finansdepartementets beregning av kommunal deflator (lønns- og prisvekst i kommunesektoren), men den fanger kun opp entreprenørenes kostnader, ikke kostnadene for byggherre. Kostnadsutviklingen på fornying av såkalte driftskontrakter ble beregnet i 2011 og viser langt høyere økning enn SSBs indeks for drift og vedlikehold av veier. Disse utgiftene utgjør om lag halvparten av driftsutgiftene på fylkesveiene. Kostnadsveksten på vei inngår ikke i Finansdepartementets beregning av deflatoren. Finansdepartementet har altså undervurdert kostnadsveksten for kommunesektoren.

Sentrale politikere har bidratt til å øke befolkningens forventninger til hva kommunesektoren kan levere av tjenester. Gjennom løfter til innbyggerne har politikerne pålagt kommunene en rekke oppgaver som kommunene forventes å prioritere i sine budsjettbehandlinger. Med knappe ressurser fra før har dette ført til knallharde prioriteringer for mange kommuner. Da synes det å være lettere å kutte bevilgninger til drift og vedlikehold enn å kutte i tjenester. To forhold som taler for at lokalpolitikerne velger denne løsningen kan være at

• rehabilitering og nybygg kan lånefinansieres

• det er mer attraktivt å ferdigstille nye bygg og veier enn å vedlikeholde det man har

Dette er forståelig, men neppe god butikk! Sentrale politikere må bidra til mer realistiske forventninger- det vil gagne alle.

Mange kommuner og fylkeskommuner har kompetanse til å ivareta veier og bygninger som de har ansvar for, mens andre mangler tilstrekkelig kompetanse for å lage langsiktige planer for godt verdibevarende vedlikehold. Politikernes etterspørsel etter – og tilgang til – et godt grunnlag for nødvendig prioritering av vedlikeholdet er avgjørende for kloke beslutninger om god forvaltning av realkapitalen.

Kommunenes mulighet for å reversere etterslepet og drive god eiendomsforvaltning fremover er avhengig av at de har rammebetingelser som gjør dette mulig. Sektoren trenger både økonomisk og annen bistand for å komme ut av uføret. Det er viktig at staten og kommunesektoren i samarbeid finner fram til mekanismer for hvordan dette kan løses.

Slike mekanismer kan være at

• det med jevne mellomromforetas en kartlegging av status for vedlikehold og etterslep på bygninger og veier. Finansieringen av dette ivaretas sentralt

• langsiktige investerings- og vedlikeholdsplaner inngår som et eget kapittel i kommunenes økonomiplan og presenteres på en måte som gir et godt grunnlag for langsiktige strategiske valg for kommunens realkapitalforvaltning

• kommuner og fylkeskommuner settes i stand til å utarbeide langsiktige vedlikeholdsplaner, som inneholder oversikt over eiendommene, tilstanden på de, saneringsforslag, oppgraderingsbehov og nyinvesteringer – alle med kostnadsoverslag og forslag til prioriteringer

• alle kostnader til eiendomsforvaltning skal synliggjøres i regnskapet

• det gis økonomisk tilskudd over en periode for å reversere vedlikeholdsetterslep

Et løsningsorientert og forpliktende samarbeid mellom staten og kommunesektoren vil være et første steg.

Powered by Labrador CMS