Statuens eksempelmakt

Knut Steen har konkludert: I stedet for å grave ned kongestatuen i Toscana blir den satt opp i Gulen. Så har altså fjellet der Michelangelo hentet marmor levert enda en monumental statue. Kongen til Steen skal stå i området der Håkon Jarl i 978 slo i hjel den siste av sønnene til Eirik Blodøks - på tradisjonsrik grunn altså, nærmere bestemt i Skjerjehamn, på eiendommen til fiskeoppdretter Ola Braanaas.

- Jeg syns kultureliten i Oslo er barbarisk og lite sivilisert, sier Braanaas.

En annen av kystens høvdinger, Magnus Stangeland, har også front mot «snobbemobben i Oslo». Stangeland ville ha statuen til Marstein.

- Snuoperasjonen var ikke verdig hovedstaden, sier han.

En massiv, populistiske reaksjon stanset statuen i Oslo, og en populistisk konfliktlinje mellom by og land bringer den nå til Vestlandet. Men det er flere paradokser og ironiske hendelser i denne saken.

For få uker siden fylte kong Harald 70 år med mottakelser og feiring, på slott og i rådhus. På slottsplassen var det satt opp scene og skulpturer av is. Statuen av dronning Maud, kongens farmor, bivånte det hele fra sin plassering i Slottsparken. Der har hun stått siden Ada Madssen gjorde henne ferdig i 1959. Fra 1972 har hun sett bort på sin mann, prins Carl; Kong Haakon.

Det var egentlig ikke meningen at hun skulle se ham, for statuen var tenkt satt opp nede i gaten som går forbi Kommunens Hus. Juryen var glad da Nils Aas fantastiske kongestatue ble vedtatt flyttet opp på 7. juniplassen. Juryen var ledet av ordfører Brynjulf Bull. Eksordfører Rolf Stranger og billedhogger Knut Steen satt også i juryen. Nå skulle altså Steen lage statuen av Kong Olav, og plasseringen var det samme gateløpet. Slik skulle det bli en akse mellom de tre statuene. Kong Olav skulle se utover fjorden og hilse folkehavet.

Der hvor noe går galt, er det alltid plass for etterpåklokskap. Ståle Sørensen, som er leder for Norsk Billedhoggerforening, mener at ordfører Per Ditlev-Simonsen må bære skylda for skandalen, fordi han nærmest på egen hånd bestilte statuen, etter at flere konkurranser hadde endt uten vinner.

- En god prosess for en kommune er å bruke fagpersoner i juryen, sier Sørensen.

Han foreslår at Oslo nedsetter et fagkyndig råd. De står ikke på kommunens lønningsliste og kan derfor være uavhengige.

- Det må jo være en grunn til at Oslo kommunes kunstsamlinger ikke har uttalt seg overhodet i saken om Kongestatuen, sier Sørensen.

Nå tar ordfører Ditlev-Simonsen fatt på nytt, men denne gang spiller han inn ideen sin «tjenestevei», til nettopp kommunens kunstsamlinger. Han forslår at det settes opp skulpturer, byster, av Oslo-guttene Brynjulf Bull og Rolf Stranger i parken på vestsiden av Oslo Rådhus. Den lille parken vender mot rundkjøringen der Kongestatuen skulle stått, men det er plass til flere i den lille parken. Med dette oppfordres ordfører Per Ditlev-Simonsen til å sette enda en Oslo-gutt på listen. Knut Steen, en av Norges mest anerkjente og markante billedhoggere, hører definitivt hjemme der, sammen med sine jurykollegaer fra kåringen av Haakon VII statuen.

Skrevet av: Olav Njaastad