Statstilskudd til salgs?

Ordningen reguleres av kommunehelsetjenesteloven. Den bestemmer at tilskuddet tildeles av kommunen etter en forutgående utlysning og konkurranse hvor den faglig best skikkede søkeren har krav på tilskuddet. Loven slår også fast at tilskuddet er personlig og ulovlig å omsette.

I tillegg til lovens bestemmelser kommer et sentralt avtaleverk mellom henholdsvis KS og Norsk Fysioterapeutforbund og KS og Legeforeningen. Avtaleverket regulerer flere sider av ordningen og er bindende for kommunene. Som det vil fremgå under, kan det reises spørsmål om avtaleverkets bestemmelser gir grobunn for uryddige tildelingsprosesser.

Driftstilskuddet gir innehaveren tilgang til et beskyttet marked hvor en vesentlig andel av inntektene kommer fra det offentlige i form av tilskudd og refusjoner fra trygdesystemet. For pasientene er tjenestetilbydere med driftstilskudd attraktive fordi pasientene - i motsetning til hos tilbydere uten tilskudd - bare betaler en egenandel for behandlingen. Et driftstilskudd representerer således et vesentlig konkurransefortrinn fordi det genererer et solid kundegrunnlag med tilhørende sikre inntekter. Fortrinnet kan anses uproblematisk så lenge det er oppnådd i en ryddig tildelingsprosess hvor den best skikkede søkeren velges.

Flere saker vi har vært engasjert i, viser imidlertid at tildelingsprosessene ikke nødvendigvis skjer i ryddige former. En av årsakene til dette synes å være at ovennevnte avtaleverk bestemmer at kommunens tildelingsvedtak utløser plikt for ny innehaver til å kjøpe tidligere innehavers praksis.

For det første pålegges ny innehaver å kjøpe tidligere innehavers inventar og utstyr. Ny innehaver risikerer med dette å måtte kjøpe utdatert og uhensiktsmessig utstyr, kassere det og deretter kjøpe nytt. Det kan være vanskelig å se gode grunner til at tidligere tilskuddsinnehaver - med det offentliges velsignelse - skal sikres på en slik måte. Å henvise tidligere innehaver til et normalt bruktmarked fremstår neppe som urimelig.

For det andre pålegges ny innehaver også å betale for «opparbeidet praksis». Siden driftstilskuddet ikke kan omsettes, bør dens betydning for verdien av «opparbeidet praksis» trekkes fra. Hvilken merverdi praksisen eventuelt måtte ha om driftstilskuddet tenkes borte, kan nok diskuteres. Gode argumenter taler for at det bærende elementet i «opparbeidet praksis» nettopp er selve driftstilskuddet og den tilhørende tilgangen til pasienter som slipper å betale annet enn egenandel. Denne tilgangen har imidlertid ny innehaver allerede fått gjennom kommunens tildelingsvedtak. Rettmessigheten av at tidligere innehaver i en slik situasjon skal kunne kreve vederlag for «opparbeidet praksis» er således ikke åpenbar. Det kan reises spørsmål om dette i realiteten er en omgåelse av forbudet mot omsetning av driftstilskudd.

Dagens system krever at kommunene sørger for en forsvarlig saksbehandling både hos seg selv og hos instituttene. Dessverre har vi i flere saker sett at kommunene forsømmer sitt ansvar på dette punkt og overlater utvelgelsesprosessen til instituttene selv.

Erfaringsmessig vet vi at det i slike prosesser blir diskutert pris før innstillingen til det offentlige gis. For den som ønsker å bli satt øverst på instituttets innstilling, lønner det seg nok neppe å prute på prisen som forlanges av tidligere innehaver. I tillegg til å ha en mulig korrupsjonsmessig side, vil dette også kunne ha betydning for kvaliteten på helsetjenestene befolkningen tilbys. Det er nemlig ikke gitt at den best skikkede søkeren også er den som er villig til å betale mest. Ordningen kan også tenkes å reise konkurranserettslige problemstillinger.

En gjennomgang av regelverket og hvordan det praktiseres synes således å være på sin plass. Det bør ved en slik gjennomgang vurderes å tydeliggjøre kommunens eksisterende ansvar for å kontrollere innholdet i deprivatrettslige avtalene som kommunens egne tildelingsvedtak forutsetter. Rettslig sett kan avtalene muligens anses som vilkår for vedtaket. I så tilfelle vil kommunene også kunne ha plikt til å gripe inn mot uforholdsmessig tyngende avtalevilkår.