Statens diktator

Mange lokalpolitikere hater Fylkesmannen. De blir rødflammede og ustoppelige når Fylkesmannens maktutøvelse er tema. Fra egen kommune har de flere eksempler på saker der lokalpolitikerne er blitt satt på plass. Det gjør dem rasende.

En ny undersøkelse som ennå ikke er offentliggjort, skal vise at enkelte fylkesmenn av landets rådmenn og ordførere oppfattes som respektløse og arrogante. Den som synes det er en bombe, har ikke fulgt kommunesektoren lenge.

De siste ukene er det spesielt to fylkesmannsembeter som har vært i høststorm. Begge fylkesmennene har sett seg nødt til å forsvare seg med lange innlegg på egen nettside.

Den ene konflikten har gått i Rogaland, hvor Fylkesmannen har hatt innsigelser mot kommuneplanen og utnyttelse av arealer i Gjesdal. Og det er særlig i saker om arealutnyttelse at det er «svært mye kontakt og dialog mellom Fylkesmannen og kommunene», som fylkesmann Harald Thune skriver i sitt innlegg. Det er også på dette området nasjonal og lokal politikk spriker mest, også innenfor samme parti. I denne konflikten må altså Fylkesmannen velge nasjonal politikk, og Thune skriver om sitt eget embete at «vi treffer godt i vår utøving av nasjonal politikk».

Høyre-leder Erna Solberg har vært i Rogaland og fisket i rørt vann. Hun lover å kastrere Fylkesmannen om hun vinner neste valg.

– Dette er ikke spesielt for Rogaland, dette er klager vi hører fra mange steder i landet. Særlig i saker som er enstemmig vedtatt i kommunestyrene, er det urimelig at Fylkesmannen skal overprøve vedtakene, sier Solberg til Stavanger Aftenblad.

I Telemark har avisa Varden hatt flere oppslag om strandsonesaker i Kragerø. Ordfører Kåre Preben Hegland (H) mener Fylkesmannen truer lokaldemokratiet og motarbeider kommunen i etableringer i skjærgården. Han mener dette tærer på lokalpolitikernes engasjement i kystkommunen. Fylkesmann Kari Nordheim-Larsen svarer at kystsonen er en viktig nasjonal verdi, ikke bare en lokal ressurs, og at interessemotsetningene kan være smertefulle for begge parter.

Konfliktene i Telemark og Rogaland er representative. Slike konflikter dukker opp over hele landet med ujevne mellomrom.

Varden-redaktør Lars Kise etterlyser en ny gjennomgang av oppgavefordelingen mellom Fylkesmannen og kommunen. Men den gjennomgangen hadde vi nettopp i forbindelse med regionreformen, som altså ikke ble en regionreform, men en justering av oppgavefordelingen mellom de tre forvaltningsnivåene.

Dermed ser altså Fylkesmannens oppdrag slik ut i overskuelig fremtid:

«Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører Fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.»

Med andre ord: Det blir det fortsatt mange konflikter. Fylkesmennene må regne med beskyldninger om synsing når de utøver skjønn, samt debatter om snille og strenge fylkesmenn.

Ordførere mener å se forskjell i behandlingen av samme type saker. Noen mener også at dette skyldes ulik partipolitisk bakgrunn. Ønsker man seg en behagelig retrettstilling, er kanskje ikke fylkesmann tingen. Det kan vel til tider bli så hett at man lengter tilbake til statsrådstaburetten eller stortingsrestauranten.