Staten må feie for egen dør i klimapolitikken

Staten er størst. Klimaforliket i Stortinget har gitt staten en ambisiøs klimapolitikk, og regjeringen arbeider under press for å få på plass nødvendige virkemidler for å gjennomføre politikken. Regjeringens hovedfokus er, ikke uventet, skjerpede regler og avgifter, og større lån og tilskudd til tiltak i industrien, næringslivet og husholdningene. Og det er bra. Skal olje- og gassnasjonen Norge være troverdig i klimapolitikken, må vi redusere egne klimagassutslipp, både hjemme og ute. Men skal staten selv være troverdig, må den gjøre noe mer. Staten må som landets største arbeidsgiver, bedriftseier og eiendomsforvalter, med dertil hørende store egne klimagassutslipp, også redusere klimagassutslippene fra egen virksomhet. En klimadugnad i alle statens virksomheter med sine til sammen 314.000 statlige ansatte ville vise en nølende nasjon det forbildet som trengs for å kunne innse både alvoret og mulighetene i situasjonen.

Uforpliktende programmer. Staten har de senere år etablert flere programmer sammen med KS for å få mobilisert kommunene til økt innsats i klimaarbeidet, som for eksempel Grønne energikommuner, Livskraftige kommuner, Fremtidens byer og Klimaløftet m.v. Sentralt i disse programmene er målet om å redusere klimagassutslippene i kommunene på bl.a. følgende områder:

• Energieffektiv og miljøvennlig bygging og oppvarming/drift av bygninger
• Prioritering av transportmidler med ingen eller meget lave utslipp
• Reduksjon av materialforbruk og avfall, og økt ombruk/materialgjenvinning
• Innkjøp av miljøvennlige/-merkede varer og tjenester

Mens staten har hovedfokus på hva kommunene og næringslivet bør gjøre for å redusere klimagassutslippene, begynner kommunene på sin side å forbauses over statens manglende interesse for å feie for egen dør.

Miljøsertifisering. Stadig flere kommuner og bedrifter har funnet ut at den sikreste veien til konkrete varige resultater på miljø- og klimaområdet er innføringen av miljøledelse i egen organisasjon. Innføring av miljøledelse innebærer at virksomheten etablerer et styringssystem for systematisk gjennomgang og reduksjon av, og rapportering om, virksomhetens miljøbelastning på alle områder. De fleste virksomheter som innfører miljøledelse velger å miljøsertifisere seg ved hjelp av et offisielt anerkjent miljøledelsessystem med tredje parts sertifisering, som for eksempel det internasjonale ISO 14001, det nordiske Svanen, eller det norske Miljøfyrtårn. Det har de senere år vært en sterk økning i antall miljøsertifiserte virksomheter i Norge, og det er i dag ca. 2.400 private og offentlige virksomheter som er miljøsertifiserte. Av disse er ca. 700 virksomheter ISO 14001 sertifisert, og 1.600 Miljøfyrtårnsertifisert, inklusive KS.

Staten nøler. Det er imidlertid et påfallende trekk ved sammensetningen av miljøsertifiserte virksomheter i landet, nemlig fraværet av miljøsertifiserte statlige virksomheter. Staten etablerte allerede i 1997 programmet Grønn Stat med forsøk på innføring av miljøledelse i deler av staten. Effekten har vært beskjeden. Av 700 norske ISO 14001 sertifiserte virksomheter er bare 3 % statlige. Og av ca. 1.600 miljøfyrtårnsertifiserte virksomheter er bare 2 % statlige, mot 36 % kommunale og 62 % private. Og det til tross for at staten har vært en meget aktiv og positiv støttespiller til etableringen av Miljøfyrtårnsertifiseringsordningen, med nærmere 10 millioner kroner i etableringsstøtte i perioden 1999-2006. Så statlig interesse har det ikke vært noe å si på, men ikke for egen bruk.

Negativ signaleffekt. Statens nøling med å innføre miljøtiltak den selv anbefaler overfor kommuner og næringsliv har en negativ signaleffekt for klimaarbeidet. For det første virker det demotiverende på de deler av kommunesektoren og næringslivet som vurderer å ta klimatrusselen alvorlig og gjøre noe med det. Og for det andre bidrar det til å undergrave den positivesignaleffekten av at kommunene feier for egen dør. Når næringslivet og innbyggerne ser at staten ikke tar seg bryet med å miljøsertifisere sine virksomheter, kan det lett feste seg et inntrykk at miljøsertifisering ikke er viktig. Men det er det, både som et system for iverksetting av effektive klimatiltak, og for rapportering på egne klimagassutslipp.

Skal staten få med seg nasjonen på den nasjonale klimadugnaden vi trenger for å kunne takle klimatrusselen, må staten gå foran, ikke bak.

Skrevet av: Guttorm Grundt