Debatt
Spør etterpå, får tilgivelse
Det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse, heter det. Det er grunn til å spørre seg hvor mye det er i dette uttrykket. I store som små kommuner. Hvorfor er det så greit å ta seg til rette?
I dagens avis skriver vi om ulovlig sprenging av et svaberg. I fjor var dette et yndet badested. Nå er det privat bygging som gjelder. Til og med et uopprettelig inngrep som dette, ser ut til å passere. Og det skjer til tross for at Fylkesmannens miljøvernavdeling reagerer sterkt. Dette er i Bergen. Vi er redd det like gjerne kunne hendt i andre kommuner.
Det mest opprørende er at de som tar seg til rette ikke bare slipper straff for det, men de får belønning. De får ofte lov likevel. Det ulovlige tiltaket brukes sågar som argument for å få lov - skaden er jo allerede skjedd!
Det er et paradoks at kommunepolitikere fortsetter med å tillate noen å bygge både digert, tett på sjøen og på andre måter hemmende for folk flest, mens regjeringen fornuftig nok har investert betydelig med skattepenger for å sikre oss alle tilgang til strandlinje når sommeren melder seg.
Det er synd at lokalpolitikerne her ikke gjør en god nok jobb. Enigheten om vern av 100-metersbeltet langs sjøen er tuftet på et bredt flertall i Stortinget. Slik sett burde ikke strandsonesakene være de vanskeligste å håndheve.
Dagens lokalpolitikerne framstår i for mange tilfeller like kortsiktige som noen vi alle vel har hørt om, noen som har solgt unna til rikfolk noe som en gang framsto som verdiløst. For hvor god er egentlig plassen om noen år? Det som blir bygd blir ikke borte, svaberg som blir sprengt vekk, blir dessverre det.
Hvordan kan politikerne forvente at folk skal ha respekt for loven, når de lar dem som tar seg til rette slippe unna så lett?
bsh