Spesiell konklusjon

Målet er større likhet og bedre sammenheng i behandlingskjeden. For å oppnå dette, foreslår rusutvalget å opprette statlige mottaks- og oppfølgingssentre med ett fagmiljø.

I dag har kommunene ansvaret for omsorg, lavterskeltilbud og ettervern, mens staten har ansvar for avrusning, annen legemiddelassistert behandling som metadon, og rusfri behandling.

Samhandlingen mellom stat og kommune har ikke vært god nok. Der har utvalget et poeng. Men vi skjønner dem som sier nei til statlig overtakelse. Utvalgets konklusjon er spesiell sett opp mot samhandlingsreformen, som legger opp til mer helhetlig kommunalt ansvar for helsetjenestene, også på rusområdet.

Argumentasjonen for å flytte et ansvarsområde fra kommunalt nivå til staten, er klassisk. Staten skal være en garantist for nok ressurser, likebehandling og et kvalitativt bedre tilbud. En del erfaringer peker i motsatt retning.

Ett eksempel er barnevernet. Kutt i de statlige tiltakene, lange ventelister på institusjonsplass og dårlig samarbeid med kommunene har gått ut over barn som trenger hjelp. Statlig rusomsorg har også kø for behandling og begrenset rom for nødvendig individuell behandling.

Vi tror på utvikling av samarbeidet mellom kommune og stat, og kommuner imellom. Kommunen er tettest på også de rusavhengige innbyggerne. Nærhet er en god forutsetning for å gi det beste tilbudet. «Kommunen er en kommune for alle innbyggere, uansett diagnose, som helsebyråd Christine Meyer i Bergen sa i Aftenposten forleden. Rusomsorgen bør være en naturlig del av helsetilbudet, som Haugesund-ordfører Petter Steen jr. nå sier til Kommunal Rapport. Behandling i spesialhelsetjenesten skjer for de aller fleste i korte perioder.

Det må være hensiktsmessig å tenke på den enkeltes liv i helhet. Kommunens rolle burde heller styrkes for å samordne tjenestene for pasienten og samfunnets beste. Dette er argumentasjon som bør veie tungt når Stoltenberg-utvalgets rapport nå skal på høring.

Skrevet av: Kommunal Rapport