Spenstig på bygda

På mine turer rundt i Norges kommuner blir jeg stadig imponert. Det er så mange steder hvor folk har funnet på noe lurt, tøft eller morsomt.

Stadig flere kommuner tar omdømmebygging på alvor. De leter bevisst etter egne fortrinn og ressurser og markedsfører dem. Ildsjelene støttes og dyrkes, og bygdedyret puttes i bur.

I denne avisa kan du lese om Roar Svenning fra Stokkøya i Åfjord i Sør-Trøndelag. Han har realisert et SUB-hotell (Sove Under Bakken) på foreldrenes gamle campingplass. Det er en frisk satsing på et usentralt sted, men ved å knytte til seg flinke fagfolk og støttespillere i Trondheim og Oslo, har han klart å få lønnsom drift. Nå har han ville planer om en økolandsby med moderne arkitektur i et steinbrudd. Og både ordføreren og regionale myndigheter er positive til planene.

Nabokommunen Rissa har omstilt seg fra forsvarskommune til helsekommune ved å etablere et «helsefort», et senter for rehabilitering av langtidssyke. På grunn av helsefortet blir lønnsomheten hos småbedrifter i nærheten bedret. En hel bygd får et trygt fundament.

Her om dagen leste jeg om kommunene i Numedal i Buskerud, som har mange gårder med stabbur. Her har bønder startet det de kaller verdens minste hotellkjede, der folk kan overnatte på ulike stabbur rundt i dalføret.

Eksotisk overnatting kan man få flere steder – på ishotell, for eksempel. Jeg har prøvd det som ligger i Sorrisniva i Alta kommune. Det var en kald natt, men hotellet med isskulpturer og kapell er flott. Også andre har tatt opp ideen med ishotel.

Mange av oss som reiser rundt i Norge, har oppdaget all den lokalproduserte maten som har dukket opp. Kortreist mat – ost, pølse, brød og sjømat laget av lokale råvarer – selges i egne utsalg, som i Samnanger i Hordaland. Du kan handle på gårder eller få servert lokalprodusert mat på restaurant. En satsing fra Mat- og landbruksdepartementet i samarbeid med Innovasjon Norge, har gitt resultater.

Kommunaldepartementets bolystmidler og andre støtteordninger hjelper også folk i gang. Erfaringer deles på seminarer og nettsteder, suksesser kopieres. Så er det bare å håpe at nysatsingene overlever de første årene og klarer seg etter at den offentlige støtten er borte.

Nå finnes det selvfølgelig triste historier å hente fra Distrikts-Norge fremdeles. De handler om fraflytting og om ungdom som kjeder seg. Det finnes folk som vil prøve seg på noe nytt, men ikke får gehør noe sted.

Det er også et problem at markedsføringen av herlighetene er for fragmentert. NHO og næringsministeren er bekymret over at det finnes en turistsjef på hvert nes, og at de lokale reiselivsselskapene ikke alltid går særlig godt økonomisk. Dette må kunne løses, når det finnes så mye positivt å markedsføre.

En lite samarbeidsvillig kommune derimot, kan fort velte et spenstig prosjekt. Derfor må også kommunefolk være åpne når utradisjonelle gründere melder seg. Man skal ikke være naiv og gi penger til alle nye prosjekter. Men det er dumt om kommunal stivhet og vanetenkning er det som stopper en ildsjel fra å prøve noe nytt. Det blir så mye morsommere å besøke dere når lokale nysatsinger kan vises fram.

Det blir interessant å følge Roar Svenning på Stokkøya. Hvis han klarer å få bygd økolandsby der ute i havgapet, og får folk til åbosette seg der, er det ingen som kan skylde på lange avstander og dårlig vær når ville ideer dukker opp.