Spennende tall fra KRD

Kommunaldepartementet la i mai fram en oversikt over hvor stor andel av inntektene som kommer som utbytter. Dette var noe helt nytt, og i papirutgaven vår sist uke fortalte vi om hvem som er fattigst i landet her. Det var en reportasje som fikk stor oppmerksomhet.

Det som særlig gjorde dette interessant, var nettopp at KRD la fram tall som indikerer at forskjellene i Kommune-Norge er langt større enn man kan få inntrykk av.

KRD fortjener ros for å prøve å gi et så korrekt bilde som mulig av hvor store forskjellene er i kommunene. Da er det et skritt på veien å ta med inntekter fra utbytter, som i likhet med eiendomsskatt og konsesjonskraft er penger hver enkelt slipper å dele med andre. De inngår altså ikke i de «frie inntektene» i inntektsutjevningen, men er i høyeste grad virkelige penger som kan brukes til å gi et kommunalt tilbud.

Spørsmålet er om KRD bør gå enda lenger neste gang og ta med alle finansinntekter i framstillingen. For hvorfor skal utbytte fra det lokale kraftselskapet vises fram og ikke avkastningen fra aksjefondet – et fond som kanskje er bygd opp ved salg av kraftaksjer i sin tid?

Det vi kan trenge er en offisiell oversikt over kommunenes disponible frie inntekter, når vi har tatt med alle inntekter det ikke følger merkelapp med. Først da vil vi få et komplett bilde av hvor varierende forutsetningene er for å gi et kommunalt tilbud. Når vi tar med eiendomsskatt, konsesjonskraft og utbytte, har 116 kommuner inntekter under 95 prosent av landsgjennomsnittet. Om bare rammetilskudd og inntektsskatt er med i beregningen, er det bare 49 kommuner som ligger så lavt i inntekt. Det er altså en sterk sammenheng mellom kommuner som mottar lite i rammetilskudd og skatteinntekter, og hva kommunene lokalt har å spe på med.

Et annet, underordnet element er at det for utenforstående kan være vanskelig å henge med på hvordan KRD regner seg fram til sine tall. Beregningene har stor allmenn interesse og vil bare bli brukt enda mer om tallene blir langt mer tilgjengelige enn de er i dag. Jeg ser allerede fram til neste års beregninger.