Smartere med smartboard

Det er to saker denne uken som har gjort at jeg lurer litt på om skolen blir noe bedre. Det ene er et oppslag i Aftenpostens Aftenutgave om den nye gjennomdigitaliserte Bjørnholt videregående skole i Oslo. «Digger digitalt» er overskriften. Bilder viser tre blide elever og en ung mattelærer som regner ut et stykke på smartboard (digital tavle.) Bildeteksten spør: Blir regning mer spennende når stykkene skrives med smartpenn på digitale tavler? – Absolutt, svarer elevene.

Problemet er bare at svaret på tavla er feil. Ikke veldig feil, men to streker under 4 når det skal være 3 blir likevel feil.

Kanskje var det bare et lite arbeidsuhell, men det illustrerer likevel den voldsomme troen man har på teknikk i skolen. Oppslagstavler, kritt, blyant og papir finnes nesten ikke på denne nye skolen, og det fremstilles som et absolutt gode. Lærernes tavlenotater kan lastes rett ned på elevenes PC-er. De slipper å notere. De slipper også å tenke. Alt ligger jo på PC-en.

En del digitalisering og moderne teknikk gjør læring morsommere. Men det kan virke som man har glemt at det grunnleggende må på plass først. På gammeldags vis må hjernen skjønne hva som skjer. Kanskje må det pugges, drilles og øves litt for å oppnå resultater. Jeg vil være så gammelmodig å påstå at man lærer litt bedre om man regner, prøver og feiler med blyant og penn på et ark. Det er ikke så dumt å kunne skrive for hånd. Man vil få bruk for det og i all overskuelig framtid.

Sak nummer to oppdaget jeg hos NRK Trøndelag. Der står fylkesordfører Tore Sandvik og deler ut iPader til elever i videregående skole. Fra før har de PC.

– Det er vanskelig å måle at det blir mer effektivitet og bedre læringseffekt av PC i skolen, sier fylkesordføreren.

iPad derimot har han stor tro på. Og når NTNU-studenter skal lage «apper» som egner seg for videregående skoler, da skal det bli resultater.

NRK kommenterer ikke saken, men de legger inn en link til en sak som heter «PC er en tidstyv i skolen». Innslaget viser en lærer som åpner timen med å be elevene slå igjen PC-lokket. Hun trenger oppmerksomhet så hun kan gå igjennom norskpensumet. Elevene vil heller være på Facebook, sende meldinger på MSN eller ha musikk i øret. Det går med mye skoletid til det. Tidstyv altså. 

Fylkesordføreren må ikke bli forundret om det blir på samme måte med iPaden.

PC og digitalisering i skolen er i ferd med å skape et klasseskille, sier lærerne i reportasjen. De flinkeste får mye ut av en digitalisert skolehverdag. De andre lar seg avspore.

Elevene blir altså ikke smartere av smartboard, PC, eller iPad. Digitale verktøy gir ikke intravenøs læring. Du kan ikke foreta en trådløs nedlastning rett inn i hjernebarken. Det er ingen port i hodet hvor minnepinnen kan dyttes inn.

 Kanskje vil vi se at pendelen svinger også når det gjelder digitalisert optimisme i skolen. Kanskje vil vi om noen år se klasserom med elever som noterer? Kanskje vil Internett bare blir brukt til research, og PC mest som en skrivemaskin? Kanskje vil de mest attraktive skolene skryte av at de har klasseromsundervisning, pugging og lekser?

Gjennomdigitalisert skole høres moderne ut. Men inn i hjernen kommer ikke lærdommen uten litt aktiv innsats fra eleven.