Merkur-programmet har i over 20 år har arbeidet med utvikling av distriktsbutikker, som denne i Rømskog, der også kommunen har bidratt. Distriktssenteret har nå overtatt forvaltningen av programmet. Foto: Joakim S. Enger
Merkur-programmet har i over 20 år har arbeidet med utvikling av distriktsbutikker, som denne i Rømskog, der også kommunen har bidratt. Distriktssenteret har nå overtatt forvaltningen av programmet. Foto: Joakim S. Enger
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Smarte innkjøp utvikler lokalsamfunnet

Hva er et smart innkjøp for en kommune? Er det et innkjøp som er med på å utvikle næringsliv og lokalsamfunn – eller er det et innkjøp som bare vektlegger pris og favoriserer store leverandører?

Flere kommuner har gode erfaringer med å utnytte handlingsrommet for lokal tilpasning som ligger i regelverket.

Suldal i Rogaland er opptatt av å utvikle det lokale næringslivet. Da kommunen skulle kjøpe inn dagligvarer til skoler og barnehager, la de opp til en anbudsprosedyre som gjorde det mulig for små nærbutikker å delta i konkurransen.

Kommunen er delt opp i fem konkurranseområder, tilpasset skolekretsene. Leverandører som vil delta i konkurransen, kan velge om de vil levere tilbud på ett eller flere geografiske områder.

Da Stavanger skulle kjøpe inn dagligvarer til skoler og barnehager, var kravet om lærlinger med på å ekskludere nærbutikken på Vassøy, som tidligere hadde hatt en leveranse. Kommunen benyttet mulighetsrommet i innkjøpsordningen, tok Vassøy ut av rammeavtalen og forenklet anbudskonkurransen. Da ble det mulig for nærbutikken å delta i konkurransen.

Kommunen er en stor og viktig kunde for mange distriktsbutikker, spesielt i bygder der det er skole, barnehage og omsorgsboliger. Salg av dagligvarer til kommunen kan utgjøre mellom 5 og 10 prosent av butikkens totale omsetning. Det betyr mye for en marginal butikk dersom en omsetning på 200–400.000 kroner plutselig forsvinner.

Regjeringen har nylig lagt fram en stortingsmelding om offentlige innkjøp, «Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser». Meldingen diskuterer hvordan det offentlige kan få bedre pris og bedre kvalitet på sine innkjøp. Det blir lagt vekt på tiltak som skal gi mer kompetanse og profesjonalitet hos innkjøperne. Det blir sagt at offentlige innkjøp skal være et virkemiddel for å ivareta ulike samfunnshensyn. Men hensynet til god utvikling av lokalsamfunnet blir ikke nevnt.

Regjeringen mener at det er behov for å utrede samordning av kommunale og fylkeskommunale innkjøp. Da er det viktig at både fordeler og ulemper med en slik samordning blir belyst, også konsekvensene for lokalt næringslivs muligheter til å selge varer og tjenester til det offentlige.

Offentlige innkjøp er svært viktige for mange små og mellomstore bedrifter. 900 norske lokalsamfunn har bare én dagligvarebutikk. Nærbutikken er en del av infrastrukturen, på lik linje med skolen og barnehagen. Butikken er i praksis et servicesenter, med post, tipping, apotekvarer, drivstoff, turistinformasjon m.m. Tilleggstjenester gir butikken flere bein å stå på. Samtidig får både tilreisende, fastboende og lokalt næringsliv et bedre tilbud.

Merkur-programmet, som i over 20 år har arbeidet med utvikling av distriktsbutikker, peker på at kommunene kan legge til rette for at nærbutikker og andre lokale bedrifter får konkurrere om offentlige innkjøp, innenfor for offentlige anskaffelser. Det kan de for eksempel gjøre ved å dele opp store innkjøp og ved å legge inn service og miljø som viktige kriterier i tillegg til pris. Flere kommuner har gode erfaringer med å utnytte handlingsrommet for lokal tilpasning som ligger i regelverket.

Distriktssenteret, som nå har overtatt forvaltningen av Merkur-programmet, ser at lokale butikker spiller en viktig rolle i små og store lokalsamfunn. Flere kommuner jobber med å etablere samarbeidsavtaler med lokale butikker, der nærbutikken utfører konkrete tjenester på oppdrag fra kommunen.

85 prosent av kommunene deltar i ett eller flere innkjøpssamarbeid. Det er forståelig at kommunene ønsker å samarbeide for å styrke kompetansen og spare penger.

Samtidig vil store innkjøp ofte favorisere store leverandører som kan levere til et stort geografisk område. Det kan være penger å spare på storhandel. Resultatet kan bli nedbygging av lokalt næringsliv. Da er innkjøpspolitikken i direkte konflikt med kommunens rolle som samfunnsutvikler.

Distriktskommuner må tenke nøye gjennom fordeler og ulemper ved omfattende innkjøpssamarbeid, og se på hvordan slike samarbeid kan ta lokale hensyn. Kanskje det ikke er nødvendig å ha sentrale innkjøpsavtaler for «bagatellmessige innkjøp», for eksempel dagligvarer til barnehager, skoler, og institusjoner i grendesamfunn? Kanskje bør anbudskonkurranser deles i flere konkurranseområder? Det er fullt mulig å ta lokale hensyn innenfor en felles innkjøpspolitikk.

Stortingsmeldingen bekrefter at regelverket gir oppdragsgiverne handlingsrom til å trekke inn flere samfunnshensyn enn de som er nevnt spesielt i loven.

Suldal kommune er bevisst på den viktige rollen som nærbutikkene spiller i lokalsamfunnet. Da leveranser til skoler og barnehager ble lagt ut på anbud, ble tilbudene vurdert ut fra pris, service og miljø. Service fikk størst vektlegging, og lokale butikker vant oppdragene. Det er et eksempel på smarte offentlige innkjøp, der kommunen som innkjøper drar i samme retning som kommunen som samfunnsutvikler.