Småpartier versus småpenger

Aller mest kutter Trondheim kommune, som 12. september skal velge 18 færre representanter. Gitt at valgresultatet skulle bli som sist, betyr det at bystyret her får ti i stedet for dagens elleve partier. For det er småpartiene som taper på mindre kommunestyrer.

Det skal nå velges til sammen 10.785 representanter til kommunestyrene. Det er et godt stykke fra lovens minimum, som med dagens innbyggertall i Kommune-Norge er 7.338. Slik romslighet er å foretrekke.

Terskelen er fortsatt relativt lav for å komme inn i kommunestyret, og det er det mye bra ved. Det handler blant annet om rekruttering, å få politisk erfaring og mangfold framfor elitepreg.

Noen vil imidlertid spare penger også på dette området. Økonomi er det mest brukte argumentet for å kutte antallet representanter i kommunestyrene.

Det er forståelig at man tenker økonomi i alle sammenhenger, men her er det snakk om småpenger versus småpartier. Det er liten økonomisk gevinst å hente, særlig tatt i betraktning at det går ut over representasjon, engasjement og kontaktflaten mot folk.

Vår svenske søsteravis, Dagens Samhälle, har beregnet at svensk politikk koster skattebetalerne 16 milliarder svenske kroner i året – bare 1 prosent av de offentlige utgiftene. Der, som her, koster det statlige demokratiet betydelig mer enn kommunepolitikken.

Vi mener lokaldemokratiet er verdt sin pris, med det mangfold av forslag og bidrag til debatt det gir.

Det er 37 kommuner som nå kutter i kommunestyrene. Dette veies noe opp ved at sju kommuner øker antallet kommunestyrerepresentanter.

Det bør ikke være for mange innbyggere for hver lokalpolitiker. Det er verdt å holde seg med et levende lokaldemokrati bestående av betydelig mer enn verdifulle profesjonaliserte politikere.

Skrevet av: Kommunal Rapport